«Det er på høy tid at norske lesere får bli kjent med Kristina Lugns unike univers», sier Camilla Groth, som har gjendiktet to samlinger av den svenske folkekjære poeten i gjendiktningsserien NORD.
Anmelderne later også til å være enige i at det er en viktig utgivelse, i tillegg til at de roser gjendiktnings-jobben Groth har stått for.
«… gjendikta til eit svært kvikt og direkte språk, heilt i tråd med Lugns poetiske stil. Lugn skriv ein livleg, rå, beisk og leikande poesi som det er ei stor glede å lese. Overraskingar finst i nesten kvar line.», skriver f.eks. Sindre Ekrheim i Dag og Tid.
Og Carina Elisabeth Beddari i Morgenbladet mener at: «Endelig utkommer Kristina Lugns dikt på norsk! […] hennes poesi burde gå som en landeplagende fanfare over de norske hjem.»
…. hennes poesi burde gå som en landeplagende fanfare over de norske hjem.
Carina Elisabeth Beddari, Morgenbladet
Tragedien og komedien side om side
– Det som slo meg første gang jeg leste Lugns poesi for omtrent 15 år siden, var humoren hennes og de overraskende vendingene. Den ujålete tonen. Med et følsomt grep om språket greier hun å få ett og samme dikt til å romme både tragedien og komedien, hvor slående enkeltlinjer på grensen til slagord kan dukke opp og stå side om side med et eksistensielt brådyp.
Lugn debuterte i 1972, men slo for alvor gjennom som poet med diktsamlingen Bekantskap önskas med eldre bildad herre i 1983. Den solgte i 28 000 eksemplarer, noe som er få poeter forunt. Hun ble valgt inn i Svenska Akademin i 2006 og var medlem der til hun døde i 2020.
Slagkraftig og fargerik figur i offentligheten
I den svenske offentligheten utviklet hun en slags persona, forteller Groth.
– Lugn var en underholdende, slagkraftig og fargerik figur som ofte ble invitert både på tv og i radioprogrammer. En svensk kulturkommentator skrev om Lugn etter hennes død at: «Hun fikk andre poeter til å ligne stivbente byråkrater».
– Hva kjennetegner hennes poesi?
– Hun skriver en slags kjøkkenbenkrealisme, i tradisjonen etter det svenske poeten Sonja Åkesson, med en utstrakt lek med ord og uttrykk hentet fra tilværelsen i et hjem, et hus, en bolig. Men mest av alt tematiserer hun den utsattes posisjon i samfunnet, det ensomme mennesket, den som ikke passer inn.
To samlinger i én
Da Lugn døde i 2020 etterlot hun seg et stort og usortert skriftlig materiale. Hennes svenske forleggere Eva Bonnier, Lina Rydén Reynols og Berit Åberg påtok seg jobben med å gjennomgå papirene, og resultatet ble samlingen «Inte alls dåligt», utgitt i Sverige i 2022.
Det er denne samlingen, inkludert Lugns Nordisk råds litteraturpris-nominerte Hej då, ha det så bra! fra 2003, Camilla Groth nå har gjendiktet i serien NORD. Om gjendiktningsarbeidet forteller Groth:
– Det har vært krevende, men det er en glede å streve med. Når det på svensk er ett ord som rommer flere betydninger, som i sin tur virker på resten av diktet er det fort gjort å stå fast. Hun er generelt leken i språkføringen, for plutselig kan hun, midt i et dikt, finne på å rime. Det svenske språket har jo også sin egen musikk som jeg må forsøke å oversette, altså fange en slags melodiøsitet med det språket som er mitt. I tillegg er det mange, liksom umerkelige, fallgruver når man gjendikter fra et språk som ligger så tett opptil ens eget.
– Kan du gi leserne tips til hva mer de bør lese av Lugn?
– Om man ønsker videre lesning av Lugn, vil jeg varmt anbefale Bekantskap önskas med äldre bildad herre. Hundstunden som kom ut i 1989 er også veldig god. Lugn var i tillegg til hennes virke som poet svært kjent på grunn av dramatikken sin, som minner mye om poesien, og av teaterstykkene vil jeg trekke fram Nattorienterarna (1999).
Bestill Hei så lenge, ha det bra! / «Slett ikke verst» hjem i postkassa her.
Kjøp Hei så lenge, ha det bra! / «Slett ikke verst» som e-bok her.
