Jamaica Kincaid ble født i 1949 i byen St. John’s på den karibiske øya Antigua. Øya, som i dag er en del av den selvstendige nasjonen Antigua og Barbuda, var fra 1632 til 1981 en britisk koloni.
Kolonialismen skulle sette sitt preg på Kincaids forfatterskap, som regnes som en av våre fremste forfattere innen feministisk og postkolonialistisk litteratur.
Kincaid har gitt ut en rekke prisbelønte romaner, noveller og essays, og er kjent for å behandle temaer som rasisme, kjønn, seksualitet, klasse og mor-datter-forhold. Kincaid er lidenskapelig opptatt av hagebruk, som hun har skrevet flere bøker om. Romanene kan ofte bygge på historier fra hennes eget liv.
Kincaid har vunnet flere høythengende priser, og nevnes stadig oftere i forbindelse med Nobelprisen i litteratur.
Dro til New York og kuttet kontakten
Kincaid ble født Elaine Potter Richardson. Hun vokste opp i trange kår og ble meldt ut av skolen av sin mor da hun var 16 år for å hjelpe til hjemme.
Som 17-åring sendte moren henne til New York så hun kunne arbeide som au pair og sende penger hjem, en bakgrunn hun deler med tittelpersonen i romanen Lucy (1990, på norsk i 2022).
Men Kincaid sendte aldri penger tilbake til familien. Istedet kuttet hun kontakten, og hverken åpnet eller sendte brev fra hjemstedet. Hun ble værende i New York, og tok kveldskurs for å supplere skolegangen hun hadde fra Antigua.
Kincaid skulle ikke returnere til Antigua før 19 år senere. Innen den tid hadde hun allerede blitt en litterær celebritet.
Professor, journalist og litterat
Det var i 1973 at hun valgte å skifte navn til Jamaica Kincaid. Til New York Times Magazine har hun senere fortalt at det var «en måte for meg å gjøre ting, uten å være den samme personen som ikke klarte å gjøre dem – personen med all denne bagasjen».
Sakte, men sikkert knyttet Kincaid kontakter i New Yorks litterære miljø, og hun livnærte seg som skribent for en rekke tidsskrifter og magasiner. I 1983 debuterte hun med novellesamlingen At the Bottom of the River.
Parallelt med egen skriving arbeidet hun for The New Yorker i over tjue år. Senere ble hun også professor i African and African American Studies ved Harvard University.
Blant prisene hun har mottatt gjennom sitt forfatterskap, finner vi Guggenheim-prisen, Lannan-prisen for fiksjon, Prix Fémina Étranger og The Paris Reviews Hadada-pris.
Tre bøker av Jamaica Kincaid du må få med deg
Lucy (originalt utgitt 1990, på norsk 2022)
Lucy er en fortelling om å flytte til et nytt land og bli kjent med seg selv i nye omgivelser.
Lucy har reist fra Karibia og egen familie for å bli au pair. I New York finner Lucy først og fremst ut hva hun ikke vil bli, hvem hun ikke vil være. Året hos vertsfamilien får henne til å betrakte sin egen oppvekst og bakgrunn, så vel som livet til vertsfamilien med like kritiske blikk.
Lucy ble utgitt i serien Oversatte mesterverk i 2022, og ble trykket til sitt bryst av mange norske lesere.
NRKs Anne Cathrine Straume kaller boka «sylskarp og raljerende […] et lite mesterverk».
«Observasjonene hun gjør, er skrevet ut med så stor oppmerksomhet og originalitet at jeg nesten kunne latt en finger gli over sidene og stoppe vilkårlig for å velge sitat», skriver Morgenbladets anmelder Live Lundh.
Hilde Slåtto i Vårt Land mener Lucy «er en sjeldent frihetselskende roman som bør bli pensum på alle videregående skoler», og en bok som «… gir en befriende opplevelse av å se på en ny måte.»
Mors egen historie (originalt utgitt 1996, på norsk 2023)
Mors egen historie er en sterk roman om en kvinnes liv på Dominica i Karibia.
Xuela er ingen opprører, men har en merkverdig evne til å bestemme over eget liv, på tvers av mørke livsvilkår.
Faren er politimann og har makt. Han gir datteren en utdannelse, men ingen kjærlighet, og han setter henne bort til andre når ansvaret blir for mye for ham.
Xuela er en kvinne med skarpe konturer, sterk, og avklaret i sin bitterhet. Hun forteller sin historie i en fascinerende, gåtefull form som sprenger sosiale og historiske rammer.
«Mor døde i det øyeblikk jeg ble født, og i hele mitt liv har det derfor ikke vært noe som har stått mellom meg og evigheten. Alltid har jeg hatt en råkald, svart vind i ryggen.»
Annie John (originalt utgitt 1985, på norsk 2024)
Annie John er en fortelling om en ung jentes oppvekst på den karibiske øya Antigua.
Det er egentlig en klassisk oppvekstroman som viser frem den universelle erfaringen og både det tragiske og ofte komiske, i overgangen fra barn til voksen.
Som eneste elsket datter har Annie inntil nylig levd et idyllisk liv. Hun er uadskillelig fra sin vakre mor, som med sitt sterke nærvær er selve midtpunktet i den lille jentas liv. Elsket og verdsatt vokser Annie og blomstrer i skyggen av sin mors godhet. Når hun ser tilbake på barndommen, reflekterer hun: «I dette paradiset var det jeg levde.»
Men da hun fyller tolv år, endres Annies liv på måter som ofte forblir mystiske for henne selv. Hun begynner å stille spørsmål ved de kulturelle forutsetningene i sin øyverden, på skolen gjør hun instinktivt opprør mot autoriteter, og det skremmende er at moren, som nå ser på Annie som en «ung dame», slutter å være kilde til ubetinget kjærlighet og tar på seg den nye og ukjente rollen som motstander.
Ved slutten av skolegangen bestemmer Annie seg for å forlate Antigua og familien sin, men ikke uten en viss sorg, spesielt for moren hun en gang kjente og aldri slutter å sørge over.
Annie John kan du bestille hjem her.
Kilder: encyclopedia.com, Store norske leksikon, Wikipedia.
