Da jeg gikk på ungdomsskolen, våknet opprørstrangen i meg. Ikke så rart kanskje siden jeg vokste opp i Bærum på 60- og 70-tallet. Gjennom musikken fant jeg gjenklang for mye av det jeg tenkte og følte. En av de norske artistene jeg «digga» voldsomt var Ole Paus. Etter den fantastiske Garman ga han i 1973 ut sin tredje plate: Ole Bull Show. Der oppdaget jeg Gunnar Bull Gundersen – en dikter som jeg syntes var større enn Ole, og han hadde en vel så tøff stemme og budskap.
Favorittdiktet av Gunnar Bull Gundersen fra Ole Bull Show er «Den gang skikkeligheten kom til byen». Det kler mange sammenhenger. I denne uka ble jeg minnet om det da Hans Wilhelm Steinfeldt siterte fra det på Mandagsklubben på TVNorge, men det er et dikt som jeg ofte tenker på når jeg møter forstokkethet og moralisme. Husk på at dikt kan være et godt og avvæpnende våpen.
Den gang skikkeligheten kom til byen
Den gang Skikkeligheten kom til byen
da sprang alle inn med ølflaskene sine
og kom ut igjen med Colaflaskene sine
som var så mye bedre formet for hånden
enda undersøkelsene viser at hver Cola
inneholder så mye mer sukker enn øl
at det tilsvarer minst sytten sukkerbiter, men
Skikkeligheten ser ikke så nøye på sukker, enda
ingen var vant til så mye sukker som efter den gang
da Skikkeligheten kom til byen.
Den gang Skikkeligheten kom til byen
da sprang alle som lå i solen ned fra alle
hengekøyene sine og inn efter alle gressklipperne
sine, skar hodene av alle de stolte gress-stråene
sine – som hadde fått vugge så fritt
i vinden på alle plenene i alle havene
i hele byen, men nå ble hvert et strå så kort
og så hodeløst og så akkurat likt hvert
et annet strå som aldri før den gang
da Skikkeligheten kom til byen.
Den gang Skikkeligheten kom til byen
da sprang alle hustruene ut fra alle
sengene til alle elskerne sine og hjem
til alle de impotente mennene sine og
skurte og vasket og stelte i alle de renslige
husene sine, bonet alle de blanke gulvene sine
til de ble så glatte og så skikkelige at alle
barna skled og brakk alle armene sine og det
ble så meget mer skrik og jamring i alle hus
enn det var før den gang
da Skikkeligheten kom til byen.
Den gang Skikkeligheten kom til byen
da sprang alle menn om morgenen ut med
alle mappene sine, avsted til alle jobbene
sine og kom alle like presise hjem til alle
middagene sine, tok på seg alle julepresangtøflene
sine og ble så mette i alle velstandsmavene
sine at de nesten ikke lenger kunne tenke seg
hvordan det var før den gang
da Skikkeligheten kom til byen.
Den gang Skikkeligheten kom til byen
da ble det likt for alle, da la de asfalt
over all grus, da ble alle ujevnheter slettet
ut, da rev de alle gamle hus, da ga de plass til
blokker, bensinstasjoner og varesentra, da handlet
de seg til livslykkekolikk, da bygget
de seg garasjer og skrek: STANDARD – den gang
da Skikkeligheten kom til byen.
Den gang Skikkeligheten kom til byen
da var det ingen som skikkelig visste
at Skikkeligheten skulle bli herre i byen og
ingen som skikkelig visste
hvem skikkeligheten var,
innerst inne,
mer enn før den gang
da Skikkeligheten kom til byen.
