Da pandemien kom over oss fikk vi alle en ny hverdag å forholde oss til. Vi måtte holde avstand, vi måtte slutte på aktiviteter som tidligere var en del av hverdagen og mange av oss måtte også jobbe hjemmefra. Det var likevel en yrkesgruppe hvor hjemmekontoret ikke var noe nytt – forfatterne.
Dette faktumet var utgangspunktet til Lars Saabye Christensen, da han bestemte seg for å samle noen av Norges aller største forfattere for å skrive boken Hjemmekontoret. Boken er delt inn i ulike tekster med bidrag fra: Selma Lønning Aarø, Cecilie Enger, Kjartan Fløgstad, Vigdis Hjorth, Jan Kjærstad, Olaug Nilssen, Agnes Ravatn, Dag Solstad, Thorvald Steen og til slutt Lars Saabye Christensen, som også har vært redaktør.
Dagbladets anmelder mente boka står til terningkast 6 og skriver: «Forbausende personlig om hvor tungt og ensomt et forfatterliv kan være».
På Boktips LIVE forteller Lars Saabye Christensen, Kjartan Fløgstad og Vigdis Hjorth mer om sitt hjemmekontorliv.
Svart belte i hjemmekontor
Idéen bak boka kom etter en samtale Lars Saabye Christensen hadde med Kjartan Fløgstad.
– Vi snakket om dette med hjemmekontor, og da sa vel Kjartan at: «Vi forfattere har jo svart belte i hjemmekontor», og det synes jeg var godt sagt, sier Saabye Christensen.
Den prisbelønte forfatteren bak suksesser som Halvbroren, Beatles og Byens spor, begynte da å tenke på fenomenet med å jobbe hjemmefra og hvilke erfaringer forfattere har med dette.
– Jeg er selv veldig nysgjerrig på hvordan de ulike forfatterne arbeider, og er veldig glad i å lese forfatterbiografier. Da mener jeg ikke å lese om private anekdoter og sladder – vel joda, av og til – men det jeg er interessert i er hvordan en forfatter arbeider og organiserer hverdagen sin. […] Så dette var jo litt av utgangspunktet for denne boka, sier Christensen.
Lars Saabye Christensen: – Et klassespørsmål
Saabye Christensen har vært forfatter i mange år, men har alltid jobbet hjemme, uansett hvor han har bodd. Han er likevel tydelig på at muligheten for hjemmekontor ikke er noe man kan ta for gitt.
– Hjemmekontor er jo også et økonomisk spørsmål, et klassespørsmål og et sosialt spørsmål. Det er ikke like lett å ha hjemmekontor hvis man har fem unger, og bor på to rom.
Saaby Christensen selv har likevel vært så heldig at han har hatt mulighet til å jobbe hjemmefra.
– Jeg har alltid likt å jobbe hjemme, uansett hvor jeg har bodd. Og i boken har jeg prøvd å lage en slags selvbiografi utifra hvilke adresser jeg har hatt gjennom alle disse årene som forfatter – fra Gabels gate til Skillebekk, fra Sogn studentby til Bolteløkka og så videre. Mine skrivevaner har heller ikke forandret seg så vesentlig gjennom årene.
Kjartan Fløgstad: – Åpent hjemmekontor
For mange er hjemmekontor en vanskelig øvelse på grunn av distraksjoner og avbrytelser. Kjartan Fløgstad har likevel ikke noe i mot å bli avbrytt, og beskriver sitt hjemmekontor som «åpent».
– Jeg har hatt det sånn at jeg har vært glad for avbrytelser, for da kommer jeg en ny plass i teksten. På en måte så trenger jeg ikke ro, men uro når jeg jobber.
Fløgstad forteller videre at han synes det å sitte stille ved et skrivebord hemmer fantasien. For han er det helt nødvendig å bli dratt vekk både mentalt og fysisk.
– Det har alltid gått barn inn og ut av mitt skriverom, og det er alltid rot og tegninger i mine manus. Det har vært min metode, sier Fløgstad.
Vinduet er hjemmekontorets nest viktigste møbel
Lars Saabye Christensen skriver i boken at det nest viktigste møbelet på et hjemmekontor er vinduet.
– Ja, det er jo, i overført betydning, et sted der lyset og verden skinner inn, men samtidig også et sted der man kan hvile, og la seg distrahere. Det er også et sted for inspirasjon.
Saabye Christensen bryter også gjennom for å fortelle at han ikke er helt uenig med Fløgstads tanke om et åpent hjemmekontor.
– Det er ikke dødsstraff for å forstyrre meg altså. Jeg er også glad i å bli avbrutt, for jeg klarer aldri å skrive veldig lenge av gangen.
Vigdis Hjorth: – Begynte ikke med hjemmekontor
Vigdis Hjorth har, i likhet med de to andre forfatterne på Boktips LIVE, hjemmekontor. Det er en øvelse som likevel ikke har vært friksjonsfri i livet til den velrennomerte forfatteren. I motsetning til Saabye Christensen har heller ikke Hjorth alltid skrevet sine bøker hjemme.
– Ganske ung giftet jeg meg med en, veldig flott, men ambisiøs og konservativ mann. Vi fikk vårt første barn, og flyttet deretter til København. Da fikk jeg litt noia, forteller Hjorth.
Hjorth følte at tilværelsen ble litt kvelende, fordi mannen hennes ville at ting skulle fortsette som før, mens Hjorth følte seg litt fortapt oppe i det hele. Løsningen ble en liten hvit løgn om at hun skulle begynne å studere statsvitenskap.
– Jeg sa jeg skulle studere statsvitenskap på Universitetet i Oslo, og ha fjernundervisning. Derfor måtte han komme hjem halv 5 hver dag, også dro jeg ut med noen statsvitenskapbøker under armen. Det jeg egentlig skulle var å forsette min lille fortelling som jeg allerede hadde begynt på, om Pelle-Ragnar i den gule gården.
– Jeg fant til slutt et bibliotek jeg kunne jobbe på, og da ble boken også ferdig.
Råd for hjemmekontor
Avslutningsvis ønsker intervjuer Knut Gørvell å vite om disse tre forfatterne har noen erfaringer eller råd fra hjemmekontor som de vil dele med oss andre.
– For meg har hjemmekontoret vært bra fordi jeg har fått god kontakt med barna mine, når de kommer hjem fra skolen, sier Fløgstad.
– Det viktigste hjemmekontoret har lært meg er at det kan se helt jævlig ut, og at jeg ikke trenger å se bra ut selv heller, men at jeg likevel klarer å jobbe, sier Hjorth til latter fra salen.
Redaktøren selv, Lars Saabye Christensen, avslutter intervjuet med disse ordene:
– Det er viktig å ha et sted man trives å jobbe i, men det hjelper ikke hvis det ikke er orden på ditt indre hjemmekontor.
Se hele intervjuet fra Boktips LIVE øverst i saken.
Hjemmekontoret kan du kjøpe her.
