Ljudmila Ulitskaja (f. 1943) regnes av mange som det største navnet i russisk 2000-tallslitteratur. Hvert år figurerer hun høyt oppe på bookmakernes liste over favoritter til Nobels litteraturpris.
Ulitskajas første bøker var kortromanen Sonetsjka (1992) og romanen Medea og hennes barn (1996). Begge kom ut på norsk i Marit Bjerkengs oversettelse, i 2006 og 2007.
På 2000-tallet skrev Ulitskaja fire store romaner som anses som hennes hovedverk: Tilfellet Kukotskij (2001), Daniel Stein, oversetter (2006), Det store grønne teltet (2011) og Jakobsstigen (2015).
Det store grønne teltet utkommer på norsk i Marit Bjerkengs oversettelse til Ljudmila Ulitskajas 80-årsdag nå i februar.
Dagbladets anmelder, Marius Wulfsberg, gir boka terningkast 5 og skriver: «Lurer du på hvorfor russiske Ljudmila Ulitskaja er blitt nevnt som kandidat til Nobelprisen i litteratur? Les romanen Det store grønne teltet!»
Boka Det store grønne teltet kan du bestille hjem her.
En linje fra Aleksijevitsj til Ulitskaja
Det store grønne teltet er en kollektivroman om Sovjetunionens siste 30 år og om de såkalte dissidentene – det vil si gruppen av samfunnskritiske kunstnere og intellektuelle som ble holdt nede med alle mulige midler av KGB.
Vi følger de tre hovedpersonene Ilja, Sanja og Mikha fra de møtes og blir kjent på skolen. Hver av dem har et kunstnerisk talent, og som voksne velger de å følge kallet sitt – og å leve på siden av det regulerte sovjetsamfunnet. Det får store kostnader både for dem selv og deres nærmeste, og ingen av dem greier heller å realisere ambisjonene fra ungdommen.
Temaet knuste drømmer understrekes også av romanens mosaikkaktige form, idet historien ikke fortelles lineært, men gjennom 30 novelle-liknende kapitler som hopper frem og tilbake i tid, og iblant belyser de samme hendelsene fra ulike personers perspektiv.
Det går en linje fra Nobel-vinner Svetlana Aleksijevitsj’ intervjubaserte sakprosa til Ljudmila Ulitskajas romaner, der et mylder av stemmer og skjebner sammen risser opp et mangefasettert og dyptloddende bilde av sovjetsamfunnet. Hvis man vil forstå hvor den kommer fra, frykten som gjør at dagens russiske befolkning vegrer seg for å demonstrere mot Putin-regimet, så les Det store grønne teltet.
Ljudmila Ulitskaja har lenge vært en av president Putins argeste kritikere. Da Russland angrep Ukraina i februar 2022, emigrerte hun til Berlin.
Til den norske utgaven av Det store grønne teltet har hun skrevet et nytt forord der hun trekker linjene fra romanen til det nyeste kapitlet i historien om Sovjetunionen og dens oppløsning, krigen i Ukraina.
Les Ljudmila Ulitkajas forord til norske lesere
Det store grønne teltet har en form som for meg er helt uvanlig: Jeg forsøkte å skrive en «roman i fortellinger», og jeg tror at jeg til en viss grad lyktes. Hva temaet angår, er dette en samtale om min generasjon, om det å bli voksen i det beklemmende sovjetiske miljøet, om vanskelighetene med å vokse opp under forhold med fortielse og direkte løgner om fortid og nåtid. Og selvfølgelig handler det om arbeidet med å finne seg selv og om hvordan en personlighet utkrystalliserer seg.
Det var en tid uten nyanser – det fantes bare «for» eller «imot», det var en sånn svart-hvitt-film i en nedstemt tid, når den naturlige følgen er at mennesket også blir svart-hvitt. Bokens hovedpersoner forsøker å unngå denne tilværelsen uten farger og nyanser. Det var å regne for en
stordåd under de forholdene som rådet.
Urolige og kompliserte tider tar ikke slutt
Uansett i hvilken tid det blir et menneskes skjebne å leve – om det er fred og overflod eller krig og sult – kan hver og en av oss utmeisle vår egen livsoppgave. Vi vil møte farer, fristelser, utføre heltedåder eller sjofle små handlinger. Skjebnen til de tre guttene som lever i den klamme sovjettiden – det er også min tid, og min skjebne. Omgivelsene personene mine lever i – lærerne og foreldrene, denne generasjonen fra 1960-årene – dissidentene og de som skrev og anga dem. Det var også mine omgivelser i de årene.
De tre guttene, hovedpersonene i denne boken – det er mine jevnaldrende, mennesker jeg kjente, var venner med og levde sammen med i disse urolige og kompliserte tidene. Urolige og kompliserte tider tar ikke slutt. Den krigen Russland nå fører mot Ukraina, står i motsetning til alle våre forestillinger om historie, geografi og mellommenneskelige forhold. Og dessverre fører denne krigen landet ut av kretsen der de siviliserte stater befinner seg.
– Ljudmila Ulitskaja,
Berlin, oktober 2022
Mandag 27. februar kommer Ulitskaja på Norgesbesøk, les mer her!
Boka Det store grønne teltet kan du bestille hjem her.
