Lars Saabye Christensen er en av Norges mest anerkjente forfattere både av romaner, noveller og dikt. I tillegg til å ha mottatt alle de store litteraturprisene i Norge, har han også bl.a. fått Nordisk råds litteraturpris for romanen Halvbroren.
Ukas dikt «Farmors hår» er hentet fra samlingen Falleferdig himmel som kom ut i 1998.
Farmors hår
en sommer
en morgen
og jeg tror jeg er den første
før fuglene og nitimen
og jeg er nesten naken
jeg går ut av det hvite huset, ennå
hektet til en drøm som fikk meg til å våkne
og jeg ser henne der, plutselig, foran
trærne som siler det siste
av natten som langsom te
jeg stanser helt stille
og ser farmor gre sitt hår
og det faller som en tynn bølge
foran øynene mine og over hennes skuldre
og rynkene i nakken
hun vet ennå ikke om meg
og jeg blir stående
mens himmelen stiger
gjennom regnet fra i går
og farmor grer sitt hår
med en kam av lys
en sommer
en morgen
før noen har stått opp, bare farmor og
jeg, som ser henne slik
jeg aldri har sett
hun grer sitt lange hår
med en kam av lys
hun binder en knute av vind
under en spenne av sol
hun som mistet alle møblene i Marseille, som
ble sjøsyk i Lillebelt og reiste alene
til Kina, hun som aldri ville ha
tretten til bords og drakk konjakk med
eggeplomme i hver søndag, snakket
kinesisk til postmannen og dansk i søvne
og jeg står så taus som jeg bare kan, i en
sverm av sekunder, i en storm
av stillhet
før resten av verden våkner
mens farmor grer sitt hår
med en kam av lys
en sommer
en morgen
og i dette øyeblikk vet jeg
at hun er yngre enn meg og jeg er
eldre enn henne
når hun snur seg sakte og ser
en gutt i skyggen på en tram
for han vil alltid huske henne
og hun skal snart glemme ham
og hun stryker hånden over pannen
og ler, som om ingenting
har hendt
og langt unna hører jeg en klokke som slår
en sommer
en morgen
mens farmor grer sitt hår
og jeg står alene mot skogen
og jeg har ennå ikke snudd meg
