Tre litteraturpersonligheter om Marilynne Robinson: – Står i særstilling i livet mitt

Marilynne Robinson er av mange blitt kalt amerikansk litteraturs Grand Old Lady. Hun er beundret av mange, heriblant Barack Obama, har versert på Time Magazines liste over verdens 100 mest innflytelsesrike personer og er fast innslag på bookmakernes lister før hver offentliggjøring av Nobels litteraturpris.

Hennes mesterverk, Gilead-kvartetten, er en leseopplevelse som setter spor.

Hele kvartetten tilgjengelig på norsk

De to første bøkene, Gilead og Hjem, ble utgitt på norsk høsten 2022, til strålende kritikker. «En sterk kandidat til Nobelprisen», skrev Adresseavisa, mens NRKs Anne Cathrine Straume mente at Hjem «er enestående skrivekunst, et uvanlig nyansert tekstunivers som stimulerer både følelsene og intellektet».

Tredje bok Lila kom like etter årsskiftet, og som de to første er også denne nå ute i pocket, mens fjerde og siste bok i kvartetten, Jack, akkurat har nådd bokhandel.

I forbindelse med Lila skrev Eivind Myklebust i Klassekampen at «eg held Robinsons romanar for å vere blant dei aller beste som er skrivne i vår samtid».

Og om Jack skriver Vigdis Moe Skarstein i Adresseavisen at Marilynne Robinson med denne «styrker kandidaturet til Nobelprisen». Hun skriver i sin sekser-anmeldelse også bl.a. at:

«Dialogene er mesterligeog strukturerer romanen. […] Få, om noen, annen forfatter greier å gjøre det på samme tid så allment og intellektuelt spennende.»

Uoppdaget skatt

På tross av alt nevnt over – fram til nyutgivelsen av kvartetten har Marilynne Robinsons forfatterskap likevel gått relativt upåaktet hen her til lands, med unntak av hos et knippe entusiaster blant landets boklesere.

Tre av dem som har fulgt Marilynne Robinsons forfatterskap over lang tid er Kaja Schjerven Mollerin, Live Lundh og Erik Bjerck Hagen. Vi ba dem fortelle om deres forhold til Robinson.

Tre om Marilynne Robinson

Live Lundh, litteraturkritiker og skribent

Står i særstilling i livet mitt

Marilynne Robinsons forfatterskap står i særstilling i livet mitt. Jeg har levd med romanene hennes så tett at de like gjerne føles som rom inni meg, som fiksjonsunivers der ute i verden. Karakterene Jack, Lila og Glory, Sylvie, Ruth og Lily, er skikkelser jeg ofte tenker på. Deres dilemmaer kaster stadig nytt lys over mine egne. Slik jeg leser, handler bøkene til Robinson mye om spennet mellom hva vi vil og hva som bare rammer oss. Til en viss grad har vi mulighet til å gi form til og skape livet, og samtidig er vi maktesløse, uten kontroll på mange av de aller største, mest overordnede tingene. Det utsetter oss for urettferdighet og nåde, sorg og kjærlighet. Få har kretset inn kompleksiteten i det så godt som Robinson.

Erik Bjerck Hagen, professor i allmenn litteraturvitenskap

Viser hva gode romaner kan gjøre

Jeg leste de fire bøkene i Gilead-serien høsten 2020 og fikk med en gang følelsen at de virkelig viser hva gode romaner kan gjøre: for det første fremstillingen av det indre liv i dets fulle sårbarhet og omskiftelighet; for det andre beskrivelser av hvordan ulike særegne personer samhandler, støter mot hverandre, unndrar seg og feilkommuniserer, uten derved at forståelse alltid uteblir eller gjensidig respekt helt forvitrer; for det tredje lyden av en fortellerstemme som omslutter og gjennomlyser sin romanverden med klokskap, stil, toleranse, visdom, sans for det som stikker seg ut, overbærenhet med dem som kommer til kort. Det er også veldig fint hvordan de fire bøkene kaster lys nytt og underlig over hverandre. Når vi leser én av bøkene, endrer vi hele tiden oppfatningen også av de tre andre.

Kaja Schjerven Mollerin, litteraturkritiker og skribent

Puster litt friere

Noe av det jeg liker aller best i Marilynne Robinsons romaner, er at hun viser kompleksiteten i måten ting skjer på i livet. Hun skriver frem en erfaring som i hverdagen har det med å forsvinne for en: Det er så mange grunner til at ting blir som de blir. Man skulle kanskje tro at hun med dette lar leseren synke ned i eksistensielle grublerier, men det føles tvert imot som et løft. Plutselig er man i kontakt med rikdommen i et øyeblikk, alt som virker samtidig: egne og andres valg, ubevisste tankemønstre og tilfeldigheter ingen av oss rår over. I de forenklende forklaringenes tid, som jeg av og til får lyst til å kalle vår tid, puster man litt friere etter å ha lest Marilynne Robinson.

Dette er Marilynne Robinsons Gilead-kvartett på norsk

Her er oversikten over alle bøkene i Marilynne Robinsons Gilead-kvartett på norsk. Bøkene trenger ikke leses i kronologisk rekkefølge.

Gilead

Gilead, den første romanen i suiten, er både en lovsang og en klagesang – til Gud, til livet og til slekten som gjorde livet mulig. I 1956 nærmer pastor John Ames seg slutten av sin jordiske tilværelse, og han påbegynner et brev til sin unge sønn, en beretning om ham selv og hans forfedre. Ames en sønn av en predikant fra Iowa og barnebarn av en prest som i sin ungdom fikk et syn av Kristus bundet i lenker, og dro vestover til Kansas for å kjempe mot slaveriet. Ames’ brevroman er en historie om helligholdte, vanskelige og vonde familiebånd, men også om livet som et makeløst og forunderlig mirakel. Alltid feilbarlig, ofte dypt urettferdig, naget av tvil og skam, men likefullt mirakuløst bare i kraft av å være livet.

Boka er oversatt av Kjell Olaf Jensen.

Gilead er tilgjengelig i pocket – bestill hjem her.

Hjem

I Hjem, den andre romanen i Gilead-suiten, møter vi pastor Robert Boughton, enkemann og åttebarnsfar. Han synger på livets siste vers – fysisk svekket og stadig mer dement samtaler han helst om alt som har vært eller kunne ha vært. Så vender den fortapte og høyt savnede sønnen Jack endelig hjem etter tyve års fravær, en utstøtt drukkenbolt som bærer på tiår med dystre hemmeligheter, men som fremdeles pastorens øyensten. Jack jobber på gården og gjør sitt beste for å forsone seg med faren. Imens knytter han sterke bånd til sin søster Glory, som har vendt hjem for å stelle faren, men med en tung bagasje. Hjem er en lysende godt skrevet bok om familie og familiehemmeligheter – og om gudstroens veier og avveier.

Boka er oversatt av Ingrid Haug.

Hjem er tilgjengelig i pocket – bestill hjem her.

Lila

Hovedpersonen Lila i den tredje romanen i Gilead-suiten, er en hjemløs og sky ungjente som har streifet omkring på landsbygda i flere år. En dag søker hun ly i en lokal kirke og møter den langt eldre pastor John Ames.
Lila blir etter hvert pastorens hustru og trekkes inn i en hverdag preget av vennlighet og omsorg, et liv som står i skarp kontrast til hennes forrige. Hun ble forsømt og mishandlet fra ung alder, og sammen med den eldre venninnen Doll levde hun et liv på rømmen, fra hånd til munn. De to hadde bare hverandre, tilfeldige medreisende og et knivblad å forsvare seg med. Når Lila kommer til Gilead og pastor Ames, må hun prøve å forsone brutaliteten og fortvilelsen i sitt forrige liv, med ektemannens milde, tilgivende kristne livssyn. Og det innebærer på mange måter å fornekte den hun var.

Boka er oversatt av Ingrid Haug.

Lila er tilgjengelig i pocket – bestill hjem her.

Jack

Handlingen i Jack foregriper de øvrige bøkene med ti år, og de som leser dem i kronologisk rekkefølge vil derfor vite at dette kommer ikke til å ende godt. Men Marilynne Robinsons skildring av Jacks ustødige reise mot fortapelse er dypt rørende og litterært blendende. Tidvis veldig morsom, iblant teologisk og filosofisk lærd, for det meste nesten skummelt psykologisk innsiktsfull. 

Jack er navnet på den kanskje mest foruroligende skikkelsen i Robinsons fiksjonsunivers. En arbeidsløs drukkenbolt, en boms, en løgner og småkjeltring som også selv blir løyet til, banket opp, utskjelt og utnyttet. Sønnen til pastor Robert Boughton – som vi har møtt i alle de tre første Gilead-bøkene – erklærer gjentatte ganger at han har som mål å bli god («Kjære Jesus, gjør meg harmløs»), men også i det mislykkes han stadig, noe som bare styrker hans selvforakt.

I Jacks tilfelle er det ikke fedrenes synder som hjemsøker det villfarne barnet, men deres dyder – prestesønnen er like bevandret i Skriften som han er i storbyens smug og drikkebuler, men opplever fortroligheten med Guds ord som en byrde, og føler seg like redningsløst fortapt i kropp som i sjel.

Så griper kjærligheten vilkårlig inn: På gaten ser Jack en kvinne som overraskes av regnet, og han tilbyr henne paraplyen sin. De begynner å snakke, og hun inviterer ham inn på en kopp te. Della er lærerinne og datter av en metodist-biskop, på alle vis en respektabel kvinne. Men hun er også farget.

I 1940-årenes St. Louis i Missouri blir forhold på tvers av raser ikke bare rynket på nesen av, de kvalifiserer til fengselsstraff. Derfor utgjør Jack en fare for Della, simpelthen fordi han er hvit. Hun risikerer å miste både jobben og familiens støtte, det skjøre vernet hun har mot den systemiske rasismen som gjør at hun ikke regnes som fullverdig borger i sitt eget land. De to er fanget i hvert sitt utenforskap – han utstøtt for sin adferd, hun for sin hudfarge – og i samfunnets øyne har den ene ingen rett eller anledning til å redde – for ikke å si elske – den andre.

Boka er oversatt av Ingrid Haug.

Jack er tilgjengelig i innbundet – bestill hjem her.