Triste, varme, frustrerende, humoristiske, energiske og fortvilte dikt skrevet med 20mg Ritalin i kroppen. Dopamin av Alexander Fallo er en diktsamling om å få en ADHD-diagnose i voksen alder – og å bli nødt til å leve med den.
Forfatteren har selv opplevd å forlate psykiateren med et skriv med diagnosen på i én hånd og en resept i den andre. Og det var det.
Hvordan blir fortellingen om et liv når du ser tilbake på det med nye øyne? Kunne ting blitt annerledes? Hva betyr en diagnose? Er den til hjelp eller enda mer bry? Finnes det noe midt imellom?
Dopamin er et personlig gravearbeid som tar for seg minner og scener fra et liv med en utbredt diagnose.
Skrev 150 dikt i ekspressfart
– Hvis man leser de to foregående diktsamlingene mine, finner man nok spor av ADHD både på og mellom linjene, kanskje også i selve formen. Men jeg hadde aldri noen planer om å skrive mer om det, forteller Alexander Fallo da vi spør om hvordan idéen om ADHD-dikt kom til ham.
Han er kjent for mange som Instagram-poet, og har gjennom en årrekke delt dikt med sine over 20 000 følgere. Som forfatter debuterte han i 2020 med den bestselgende diktsamlingen du fucker med hjertet mitt nå, og året etter fulgte han opp med samlingen håper det var verdt det, hvor diktene utkom mellom to permer før de ble delt på nett.
– Det høres kanskje ut som en klisjé, men denne diktsamlingen presset seg bare fram i køen som den rastløse jævelen den er. Jeg sendte egentlig noe helt annet til redaktøren min, og fikk litt sånn halvslapp applaus i retur. Og det jeg hadde levert var kanskje litt halvslapt også. Men jeg har behov for ordentlig applaus i livet og tenkte «Ok, nå skal du faen meg få se», sier Fallo.
Resultatet ble over 150 dikt skrevet innenfor et veldig kort tidsrom.
– Det var intenst, utmattende, vondt og til tider sørgelig morsomt. Og redaktøren min jublet.
Søskenfølelse
Når stemningen i diktene svinger mellom ytterpunkter som dette, er det kanskje med på å illustrere hvor mye symptomene på ADHD varierer. Men det er vel likevel noen fellestrekk?
– «Har du truffet én med ADHD, så har du truffet én med ADHD» er en setning jeg hørte i en podkast en gang. Det stemmer nok ganske bra, sier Alexander Fallo.
– Når det er sagt, er det jo noe som binder oss sammen. Jeg har for eksempel til gode å høre om en med ADHD som lukker kjøkkenskap. Jeg føler også et slags bånd til de fleste jeg møter med diagnosen, som å møte en ukjent søster eller en bror, liksom. Kanskje det handler om energi, kanskje noe annet. Det er godt å snakke med noen som ikke bruker en evighet på å fortelle om noe jeg allerede har skjønt hvor skal halvveis inn i monologen.
Dopamin kan bestilles hjem her.
Kjøp Dopamin som e-bok her.
Mediene både lyser opp og mørklegger
– Bildet av ADHD i mediene – hvordan synes du dette stemmer overens med de erfaringene du selv har gjort deg?
–Jeg blir alltid litt småirritert når jeg leser om ADHD i avisene, men det er kanskje fordi det er vanskelig å fange kompleksiteten i diagnosen i et intervju eller en kronikk. Mediene både lyser opp og mørklegger om hverandre. Det blir jo heller ikke bedre med clickbait-overskrifter med betalingsmur. Men det er fint at fagpersoner diskuterer, og det er veldig bra at diagnosen blir løftet fram, at ulike erfaringer får spalteplass, resonnerer forfatteren.
Selv tenkte han ikke tanken at han kunne ha ADHD før han ble voksen.
– Det var jo noe de bråkete guttene hadde, liksom. Men symptomene var jo der, selv om jeg lærte meg mange triks og ble god på å ta på meg masker og finne snarveier. Jeg skulle gjerne fått hjelp tidligere.
«Litt ADHD»
Det vrenger seg i ham når han hører folk si ting som at «vi har alle litt ADHD».
– Nei, det stemmer ikke, og du kan ikke være litt gravid. Du har ikke ADHD selv om du må sjekke mobilen din hvert femte minutt på jobb. Vi lever i en tid hvor selv de nevrotypiske ikke klarer å lese lengre tekster, men det skyldes selvsagt helt andre ting enn at frontallappen din skurrer. Jeg lurer litt på hvor det skal ende – er det ingen voksne hjemme?
Ville valgt bort superkraften
– Jeg blir også forbanna når folk utelukkende kaller det en superkraft. Hvis jeg kunne velge, hadde jeg valgt en nevrotypisk hjerne any day, fastslår Fallo.
Han forteller at hyperfokuset jo bare er en måte å kompensere på. Han hadde hyperfokus da han skrev Dopamin, men ville heller ønsket seg evnen til å disponere tid på en fornuftig måte for ikke å slite seg helt ut.
– Selv om hyperfokus har gitt meg mange fine hobbyer som jeg har mestret sånn passe, for så å gå videre til neste hobby, skulle jeg gjerne bare holdt på med én ting, blitt veldig god på det. Det eneste jeg faktisk har holdt på med gjennom hele livet er skrivingen. Alt annet har vært faser.
Utenforskapet
– Hva har du et håp om å nå fram med med diktene i Dopamin?
– For meg er det å ha ADHD som å alltid føle på en form for utenforskap, man er ikke helt som de andre i rommet. Det er en slags sorg man må bære. Diktsamlingen er på ingen måte et innlegg i en debatt, men det er et forsøk på å beskrive hvordan ADHD utarter seg i et liv, og jeg synes poesien funker veldig godt til akkurat det.
Han tror diktene kan treffe de fleste som føler på utenforskap i større og mindre grad.
– Blant de andre som vil kjenne seg igjen er nok unge og voksne bokstavbarn, de som bor sammen med en med ADHD og bruker halve helgen på å lukke skapdører, og personer som har venner med ADHD og som fortsatt ikke har fått igjen penger fra det Vipps-kravet fra 2019. Dopamin passer også kanskje for folk som vil lese en god diktsamling, for det håper jeg også at det er. Uavhengig av tema.
Dopamin kan bestilles hjem her.
Kjøp Dopamin som e-bok her.
