Irene i Gøril Emilie Hellens Hundreogtretten har to bonusbarn og et barn med Peder, som jobber som lege for Leger uten grenser. De lever et travelt, moderne familieliv med dine og mine barn – helt til det yngste barnet brått dør.
For den idealistiske legepappaen Peder er organdonasjon det eneste riktige etter det tragiske tapet, noe han overbeviser Irene om. Men det er som om Irene ikke får fred til å sørge, som om hun står fast i et slags hvileløst limbo etterpå. Etter hvert tvinges også Peder til å møte seg selv i den moralske og følelsesmessige spagaten de står i.
Lever etter ektemannens idealer
– Peder har sterke meninger om forbruk og verdier, og Irene strekker seg langt for å skape et familieliv basert på hans ideal, forteller forfatter Gøril Emilie Hellen.
Men etter datterens død begynner tankene å kverne i Irenes hode. For er det egentlig sant, som Peder sier, at hjertet bare er en muskel?
– I all hemmelighet prøver hun å nøste seg fram til hvor datterens hjerte befinner seg. Peder, derimot, fordyper seg i arbeidet – helt til også han innser at det ikke finnes noen snarvei rundt sorgen, sier Hellen.
Hundreogtretten kan du bestille hjem her.
Kjøp Hundreogtretten som e-bok her.
Universelle sorg-følelser
– Å skrive godt om sorg er vanskelig. Hvordan går du fram når du skriver?
– Jeg bruker mye tid på å lete etter kjernen i det jeg skriver om. Sorg kommer til oss på ulike måter, og som forfatter bruker jeg andre erfaringer fra eget liv relatert til sorg. Det å miste et barn er ikke selvopplevd, men ingen er forskånet fra å oppleve sorg og tap i en eller annen variant. De fleste sorgerfaringer blir banale i forhold til det å miste et barn, men aspekter ved følelser knyttet til sorg kan like fullt være universelle, forklarer Hellen.
I arbeidet med Hundreogtretten har hun lest både faglitteratur om sorgprosesser og bøker om andres erfaringer knyttet til tap. Hun har også gravd dypt i egne tapserfaringer.
– Selv om grunnen til at vi føler det vi føler baserer seg på ulike erfaringer, er det menneskelige grunnrepertoaret for følelser ganske likt. Som forfatter gjelder det å bruke eget materiale for det det er verdt gjennom å forstørre og forsterke og forestille seg.
Forsoning og veien videre
Men Hundreogtretten er ikke bare en bok om livsomveltende hendelser og sorg. Den handler også om å finne veien videre.
– Jeg ville vise at selv når livet stiller Irene og Peder overfor de størst tenkelige utfordringer, finnes det forsoning og en vei videre, forteller Hellen.
Hun har arbeidet som journalist i 25 år og har vært på internasjonale reportasjeoppdrag for Røde Kors i Zimbabwe og Guatemala, så hun har selv kjent på mye av det Peder baler med, det hun i boka kaller «Afrikaperspektivet». Vissheten om andres nød kan være tung å bære.
– Samtidig skal vi leve og ha det godt i eget liv her oppe i det fredelige nord. Peder har jobbet i noen av de verste krisene rundt om i verden på oppdrag for Leger Uten Grenser. Han synes ofte at konfliktene og utfordringene vi har her hjemme er bagatellmessige og ubetydelige. Men selv den som hele tiden streber etter «å gjøre det rette» blir før eller senere innhentet når livet rammer på det hardeste, mener forfatteren.
Henter inspirasjon i jungelen
Gøril Emilie Hellen forteller at arbeidet med Hundreogtretten startet for 7–8 år siden. I mellomtiden har hun skrevet en annen roman, Portnerboligen, som kom i 2019. Den bare måtte skrives etter at hun leste journalen til onkelen som ble lobotomert i en alder av 21 år.
– Siden tok jeg fram manuset til Hundreogtretten, som fikk en annen og bedre vinkling enn først tenkt, sier hun.
Innspurten av boka skrev hun i Kuala Lumpur i Malaysia, der hun bor og jobber i år. Hun går ofte turer i en fredet regnskog utenfor byen, og mellom apekatter, eksotiske frukter, slanger og varaner samler hun inntrykk og inspirasjon.
Hellen jobber nå frilans, noe som gir henne frihet til å jobbe intensivt med artikler og reportasjer i perioder, for så å sette av tid til bokskriving. Da surrer tematikken dag og natt i både søvn og våken tilstand, og hun skriver så mye hun kan.
Det å skrive bok handler om mye mer enn antall ord på papiret, mener hun.
– Å lure, tenke og fundere er en viktig del av prosessen – i tillegg til research, bearbeiding og språklig flikking. Noen ganger kan f.eks. en fem timer lang fjelltur være ukas mest produktive økt – uten at jeg har skrevet et eneste ord, sier Hellen.
Hundreogtretten kan du bestille hjem her.
Kjøp Hundreogtretten som e-bok her.
