I boken Ved porten til helvete har Rune Blix-Hagen samlet deres historier. Her er en av dem:
Rett etter påske i 1634 ble fiskerkona Kirsten fra kystværet Kiberg i Øst-Finnmark kastet på havet. Hun var mistenkt for trolldomskriminalitet, og retten ville undersøke om det virkelig var noe i de alvorlige ryktene om ondskapsfull trolldom og magi. Den nakne kroppen fløt som en stokk på havet. Guddommen hadde gitt sitt tegn. Det helliggjorte vannet hadde avvist den syndefulle kroppen. Kirsten hadde ikke bestått vannprøve. Noen dager seinere falt dommen. Kirsten var ei farlig trollkvinne og skulle brennes på bålet som straff for ondskapsutøvelse i pakt med Satan.
Jeg lot nok oppdagelseshylene runge da jeg fant de gamle, gulbrune papirene som kunne fortelle om Kirstens tragiske skjebne. For en oppdagelse! En historikers største øyeblikk. Gamle rettspapirer, ikke åpnet på mange hundre år. Arkivfunnet langt nede i et kaldt og mørkt kjellermagasin ble gjort en gang for 20 år siden da jeg arbeidet som arkivar ved Statsarkivet i Tromsø. Arkivet var nyetablert og de gamle justisprotokollene var sendt nordover fra Trondheim. Der hadde rettspapirene ligget urørt og nedstøvet siden slutten av 1800-tallet.
Sakspapirene fra rettsprotokollen kan fortelle at Kirsten kom med en uforbeholden tilståelse etter den mislykkede vanntesten. Og det var alvorlige, svært alvorlige, forbrytelser Kirsten berettet om. Hun tilhørte nemlig en hemmelig trolldomssekt som drev med organisert kriminalitet i det skjulte. En av de mest merkverdige og oppsiktsvekkende fortellingene i norsk rettshistorie gikk ut på Kirsten tilhørte militærlignende hekseroder.
Etter hennes eget utsagn skulle det finnes seks slike enheter med 16 trollkvinner i hver rode. Til sammen 96 farlige trollkvinner. Sammen med disse kvinnene deltok Kirsten på konspiratoriske heksetreff. De fløy på kosteskaft gjennom luften og feiret heksesabbat på fjelltopper. Sammen pønsket der ut forferdelig djevelskap. Ofte var det snakk om å åpne magiske uværknuter som senket handelsskip og fiskefartøy med stort «mannemiste».
Det var med andre ord tale om et stort og mektig djevelsk komplott rettet mot handelsvirksomhet og monarkiets embetsmenn i Finnmark. Med sin fortelling bekreftet Kirsten statsmaktens verste mareritt om en storstilt inder, undergravende fiende. Dette kvinnelige nettverket måtte uskadeliggjøres med brutal forfølgelse og bekjempes med statsapparatet strengeste staff – henrettelse på bålet.
I dag har vi navnet på over 90 mennesker som fikk dødsdom for trolldomskriminalitet i Finnmark – en av de verste offentlige menneskeforfølgelsene i landet. Tallet på registrerte dødsdommer i trolldomssakene fra Finnmark ligger i nærheten det Kirsten oppga av antall sektmedlemmer. Det skulle bety at myndighetene faktisk klarte å utrydde de verste og farligste heksene like ved porten til helvete langt mot nord.