De har alle stått opp fra de døde, er udødelige og i utgangspunktet uforanderlige, så hva skiller dem fra hverandre – zombiene, vampyrene og Jesus Kristus?
I snart to tusen år har kristne over hele verden feiret at Jesus gjenoppsto fysisk udødelig første påskedag. Hvorfor er det ikke samme glede over gjenoppståtte vampyrer og zombier? Ser man nærmere etter, finner man at det kanskje er mer som er felles for zombier, vampyrer og den gjenoppståtte Jesus, enn det som skiller dem. Kroppene både til Jesus og vampyrene vil for alltid forbli som de var da de gjenoppsto, om de ikke tilintetgjøres en gang for alle. Jesus’ gjennomborede hender og føtter og såret i siden, alt dette han fikk da han ble korsfestet, fungerer til og med som bevis for de skeptiske disiplene. Vampyrene på sin side er alltid like unge eller like gamle. Alle skader de utsettes for vil alltid kunne leges, igjen og igjen. Også zombiene våkner opp udødelige i utgangspunktet uforanderlige, alltid like halvråtne, mens siden de dessverre ikke er usårbare har kroppene deres en lei tendens til å falle fra hverandre. Alle de gjenoppståtte skikkelsene er også fysiske sterkere enn noen vanlige dødelige. De har gjerne også overnaturlige evner. Både Jesus og vampyrene går på mirakuløst vis inn og ut av stengte rom, gjør seg selv ugjenkjennelige og beveger seg i strid med tyngdekraften.
Troen
Den store forskjellen i dag er at mens millioner av mennesker tror på at Jesus gjenoppsto fra de døde, hører moderne vampyrer og zombier stort sett fiksjonen til. Twilight, The Walking Dead og True Blood har også millioner av tilhengere, men bare de færreste tror at dette har noe særlig med virkeligheten å gjøre. Man kan likevel ikke bare avfeie dette som fri fantasi. I 2006 viste en undersøkelse at 22 prosent av britisk ungdom som ser mer enn fire timer daglig på TV, faktisk tror at vampyrer eksisterer. Drar man til områder der vampyrforestillingene går langt, langt tilbake, som til Romania, finner man at landsbyboere igjen og igjen graver opp og lemlester lik av naboer og slektninger, fordi de mener de slett ikke er døde, men at de i stedet stadig beveger seg ut av gravene sine og plager sine gamle naboer.
Dagens menneskespisende zombier som først kom som et frydefullt sjokk på kinopublikummet med George Romeros Night of the Living Dead i 1968, har også forbindelse med virkelige trosforestillinger. De døde har i lang tid kommet tilbake fra gravene sine i mange kulturer, ikke bare udødelige, men sterkere og farligere enn noensinne. Også i våre gamle sagaer fortelles det om ulike personer som skulle ha vendt tilbake som levende, men halvråtne lik, og skremt vettet av naboer og frender.
Hvorfor ikke?
I kristendommen fremstilles Jesus’ oppstandelse som enestående, samtidig som dette er knyttet til et fremtidig løfte om at alle som tror på ham vil bli like så fysisk udødelige som ham. Men også vampyrer og zombier kan gi oss samme type udødelighet som de selv har. Den store forskjellen her er at Jesus’ løfte vil bli oppfylt ved historiens slutt, er vampyr- og zombiudødeligheten noe man kan oppnå her og nå. Hvorfor skal man ikke bare si ja til slik en evig tilværelse allerede i dag? Fra et kristent synspunkt, blir svaret enkelt fordi all udødelighet som ikke blir gitt av Gud er uønsket og å forstå som demonisk. Men ser man bort fra den tradisjonelle kristne insisteringen på at udødelighet ikke er noe man skal trakte etter før Jesus vender tilbake, blir det med en gang mindre grunn til å si nei takk.
KJØP BOKA HER
Dette er et perspektiv man ser stadig utbrodert i nyere udødelighetsfremstillinger. Om man bare fjerner det kristne imperativet, er jo heller ikke vampyrtilstanden så ille. Leve evig, uendelig sterk, evig ung eller i det minste, evig slik du var da du ble vampyr. Å måtte sove hele dagen, er heller ikke det verste for mange. Den nærmest uimotståelig erotiske tiltrekningskraften vampyrer ofte synes å ha, er også noe mange kan leve med. Flotte og sjarmerende vampyrer, har allerede forført millioner gjennom film og fjernsyn. Hvem vil ikke bli som dem?
Selv zombiene fremstilles nå gjerne i et mer forsonlig lys og har sin egen fanskare. Og om man beholder sin bevissthet og ikke lenger stadig detter fra hverandre, som i det nyere zombiedramaet iZombie, er heller ikke en slik tilstand så ille.
Så når vi igjen markerer at Jesus vender tilbake fra de døde, er det greit å vite at han ikke lenger er alene om det. I siste instans kan man bare lure på hva Jesus selv ville tenkt om å være i selskap med vampyrer, zombier og andre vandøde.
Denne artikkelen ble opprinnelig publisert i VG 26. mars.
