Å latterliggjøre andre som ikke er som deg, er det letteste i verden. Særlig folk som føler så mye hele tiden og som blir så lett overveldet. Som journalist bestemte jeg meg for å ta prinsesse Märtha Louise og Elisabeth Nordengs følsomhet på alvor.
De er født sensitive, sa de. Og de ville gjerne fortelle sine personlige historier for å dele gleden over hvor fint det kan være å leve med et tynnere, mer grovmasket filter enn mange andre. Det er ikke bare utmattende, rart og ensomt å få med seg flere nyanser og undertoner i livet. Evnen til innlevelse er jo en gave. En brikke hadde falt på plass i livene deres da de fikk innsikt i forskningen, erfaringene og tankene som var skrevet om karaktertrekket. Plutselig forstod de seg selv på en helt ny måte – og kjente igjen sine egne reaksjoner i andre. Det er interessante grunner til at vi mennesker takler stressede situasjoner og miljøer helt ulikt, og at vi opplever naturen rundt oss helt forskjellig.
Handler om noe mer enn bare prinsesserollen
Det er lett å skjønne at prinsesse Märtha Louise føler sårbarhet i rollen som kongelig. Enhver som stikker hodet frem og følerne ut, vil kjenne både storm og kuling. Gjennom mange og lange samtaler våren, sommeren og høsten 2016 har vi gått gjennom barndom, ungdom, voksenliv, arbeidsliv og mammaliv, og prinsesse Märtha Louise forklarer hvordan sensitiviteten har handlet om noe mer enn bare prinsesserollen. Parallelt har Elisabeth Nordeng fortalt sine personlige historier, og vi har intervjuet andre, både fagfolk og privatpersoner om alt de to forfatterne ønsket å få ny innsikt i.
Les mer eller kjøp boken Født sensitiv her eller følg bokens Facebook-side
Alminnelig personlighetstrekk
Mange psykologer, også de som er kritiske til selve merkelappen høysensitivitet, sier at sensitivitet er et helt alminnelig personlighetstrekk. Vi er født sensitive i større og mindre grad alle sammen – og skjuler og fremhever det i ulike kontekster. Tenker du etter, kjenner du garantert noen som du vil betegne som et sterkt følelsesmenneske, noen som reagerer sterkere enn andre på stress, lyd, lys og lukter og som kanskje ikke fikser å jobbe i åpent kontorlandskap. Høysensitivitet er en betegnelse skapt av forskeren, psykologen og forfatteren Elaine N. Aron. Det er ingen folkesykdom, diagnose for damer over 40 eller noe problem som rammer hardt i alternativbransjen. Sensitiviteten er bare en sansevarhet og en slags sterk musikalitet som gjør menneskearten enda mer variert og spennende. Og i en moderne tid der vi blir bombardert av ulike inntrykk hele tiden, er det interessant å snakke om hva den medfødte sensitiviteten – med ulik styrke – gjør med oss. Slik kan vi forstå hverandre bedre.
Sterkere empati og speiling av følelser
Personlighetstrekket høysensitivitet blir latterliggjort i mange miljøer. I sosiale medier kan du lese meldinger som: «Jeg er faktisk høysensitiv og har legeerklæring på at jeg ikke må utsettes for kritikk eller andre negative tilbakemeldinger.» «Da jeg var ung, kalte vi det ikke høysensitiv, men gressallergi», eller «Høysensitiv og andre synonymer for folk som bør ta seg sammen.» I boken ”Født sensitiv” finner prinsesse Märtha Louise og Elisabeth også gode grunner til å le av seg selv. Samtidig svarer de på kritiske spørsmål.
Et av flere viktige poeng i boken er å forsøke og finne svar på hvorfor noen mennesker viser sterkere empati enn andre og speiler andres følelser. Et av svarene ligger i såkalte speilnevroner. Sensitive mennesker er gode eksempler på hvordan speilnevroner virker, sier den anerkjente hjerneforskeren Marco Iacoboni.
Forskning peker på «speilnevroner» i hjernen
Når du ser noen smile, aktiveres dine speilnevroner i hjernen for å smile. Når du ser noen gråte på kinolerretet, hulker kanskje du også fordi du bokstavelig talt opplever de samme følelsene som filmkarakteren. Speilnevroner er de smarte mirakelcellene i hjernen vår som binder oss mennesker sammen mentalt og følelsesmessig. De finnes flere steder i hjernen og kommuniserer med flere ulike hjernesystemer. De reagerer på bevegelse, på lyd, berøring og minner, forklarer Marco Iacoboni i boken.
Når alt kommer til alt, leser vi menneskene vi møter. Vi ser deres forventninger. Og vi ser deres evne til å vise empati. Det spiller ingen rolle om man er blind eller ser godt. Speilnevronene og det medfødte nervesystemet plukker også opp følelsene som ikke er visuelle, understreker Iacoboni. Og kommer vi nær nok, oppdager vi at følelser smitter. Ny forskning, påpeker han, viser dessuten at vår grad av empati er sterkere for sosiale grupper som tilhører eller ligner oss selv.
Boken Født Sensitiv er skrevet i samarbeid med journalist Kristin M. Hauge.
Kjøp boken Født sensitiv her!
Møt forfatterne i samtale med Anne Grosvold. Les mer om bokbadet her.
