Boken Historien om Maria, skrevet av Christine Otterstad, handler om hvordan man kan gi barn og ungdom mental styrke. Otterstad har lang erfaring med sin egen datter, og er mental trener, blogger og foredragsholder. Hun har en klar formening om hva de viktigste grepene kan være.
Var nødt til å begynne med seg selv
Otterstad forteller at hun, i tillegg til å ha hjulpet datteren, også har lært mye om seg selv i prosessen.
– Jeg skjønte etter hvert at om jeg skulle klare å hjelpe Maria var jeg helt nødt for å begynne med meg selv. Jeg var et menneske som var usikker og utilfreds. Min viktigste jobb i forhold til Maria har faktisk vært å få orden på mitt eget fokus og min egen mentalitet. Da jeg ble trygg, fornøyd og fikk en indre ro, klarte jeg å bli en mye bedre rollemodell, mamma og coach. Det er ingen garanti for at livet er lett, men jeg vet nå, etter å ha vært igjennom denne prosessen, at vi skal ta det som kommer, både oppturer og nedturer.
En annerledes baby
Otterstad merket fort at datteren Maria ikke var som andre babyer.
– Maria var en nervebunt fra fødselen av. Helt fra hun var baby gråt hun masse, sov lite og var veldig redd for alt fra andre mennesker til å være utenfor husets fire vegger. Men det var da hun var omtrent tre år at vi forsto at dette var noe som ikke ville gå over.
For både Otterstad og Maria er denne perioden nå et fjernt, men vondt minne.
– Det virker uendelig lenge siden. Mye har skjedd siden den tiden. Det jeg husker best er den fortvilelsen jeg kjente da jeg tenkte på fremtiden.
Bruker «ballongteknikken»
Maria slet mye med angst, og selv de mest hverdagslige tingene ble en utfordring.
– Maria ble ganske tidlig en mester i å «skjule» angsten for omverden. Hun fikk naturlig nok synlige reaksjoner som gråt, skjelving og veldig redsel i situasjoner, men de store reaksjonene kom gjerne når hun kom hjem. Da kunne hun gråte hysterisk og på det verste slet hun med søvnen i dagevis etter en hendelse, forteller Otterstad.
Det var da Otterstad bestemte seg for å videreutdanne seg til mental trener. På den måten kunne hun hjelpe datteren til å håndtere angsten og til å tak i situasjonen.
– Maria og jeg har jobbet med å ha riktig fokus i hverdagen. Altså et fokus som er bra for oss. VI har jobbet mye med å øve oss på å fokusere på de tankene som gjør oss rolige og trygge. Det viktigste jeg har lært Maria er at en tanke utløser en følelse, og at vi i stor grad bestemmer tankene våre selv. Ballongteknikken er en teknikk vi er svært galde i og som går ut på at vi kan trene oss på å blåse opp de «snille» tankene og heller la de «slemme» tankene ligge små og flate i fred, forteller Otterstad.
Det viktigste jeg har lært Maria er at en tanke utløser en følelse, og at vi i stor grad bestemmer tankene våre selv
To skritt frem, og ett tilbake
Mamma Christine forteller at Maria, som i dag er 17 år gammel, nå er en trygg og sterk jente, med masse erfaring og kunnskap om seg selv.
– Maria er utrolig flink med mennesker – egentlig mye flinkere enn meg, når jeg tenker etter. Maria har alltid vært en sta og ikke minst utrolig pliktoppfyllende jente (på godt og vondt) og har jobbet jevnt og trutt med å utfordre seg selv til å tørre nye ting. Hun har vært flink til å snakke om utfordringene sine.
Maria selv beskriver utviklingen sin som to skritt frem, og ett tilbake.
– Jeg har alltid jobbet og pushet meg selv for å komme dit jeg ville ende opp, dette har gjort at jeg har hatt en ganske jevn utvikling. Men utviklingen har alltid kommet med en dose tilbakefall, ting jeg hadde jobbet meg igjennom kunne plutselig bli utfordrende og skummelt igjen. Dette har til tider vært veldig frustrerende, men også motiverende, da krevdes bare enda mer jobb og så var jeg forbi det også, forteller Maria.
Les Maria Otterstad (17) sin historie her.
– Nøl aldri med å skaffe hjelp
Etter mange års erfaring, så har Otterstad samlet opp en del tips til ungdom som sliter med angst og depresjon.
– Først og fremst beroliger jeg med at det vil gå over. Det er nesten ingen mennesker som går rundt år etter år og er deprimerte. Det er heller ingen som kan gjøre jobben for dem, det må de gjøre selv. Andre kan hjelpe, støtte og bidra på beste mulige måte, men man må selv ta tak i sin egen situasjon.
Andre kan hjelpe, støtte og bidra på beste mulige måte, men man må selv ta tak i sin egen situasjon
Otterstad anbefaler voksne om å ikke være redde for å bry seg og ta tak dersom de møter barn og ungdom som sliter psykisk.
– Vis at du bryr deg, lytt til barnet, vær der og vis at du er glad i dem uansett. Ofte blir ungdom som sliter sittende fast i et negativt tankemønster. Hjelp ungdommen med å se nye muligheter og nye sider av utfordringene. Føler du at du ikke klarer å nå igjennom, nøl aldri med å skaffe hjelp. Fastlegen er et godt sted å starte. Fastlegen kan henvise videre til BUP (barne – og ungdom psyiatrisk poliklinikk), om nødvendig. Det er også en mulighet å ta kontakt med helsesøster på skolen. Aldri vær redd for å be om hjelp, avslutter Otterstad.
