I Keiseren av Roma retter Mary Beard søkelyset mot keiserne som styrte Romerriket. Boken strekker seg fra Julius Caesar (drept i et attentat 44 fvt.) til Alexander Severus (drept i et attentat 235 evt.).
Keiseren av Roma er ingen tradisjonell kronologisk gjennomgang av romerske keisere, der den ene presenteres etter den andre, men en dynamisk fortelling om hva det ville si å være keiser av romerriket.
Om du savner litt oversikt mens du leser, eller om du ønsker å få et overblikk før du setter i gang med boka, har vi laget en kronologisk tidslinje over alle keisere av Roma. Denne tidslinjen, i likhet med Beard bok, strekker seg fra Julius Caesar (48 fvt.) til Alexander Severus 235 evt.)
Keisere av Roma fra 48 fvt. – 235 evt.
Det julisk-claudiske hus: Starten på et Imperium
48 fvt. – 68 evt.
Det julisk-Claudiske hus refererer til perioden med de fem første keiserne av Roma. Det være seg Augustus, Tiberius, Caligula, Cladius og Nero. På tross av dette er har vi her også tatt med Julius Cæsar – som faktisk aldri var keiser i ordets rett betydning, til tross for hva mange kanskje tror – han var en romersk diktator.
- Julius Caesar: beseiret Gnaeus Pompeius Magnus og ble valgt til diktator i 48 fvt.; myrdet i 44 fvt.
- Augustus (Octavian), adoptivsønn av Julius Caesar. Etter å ha beseiret Antonius og Kleopatra i 31 fvt. var han enehersker til 14 evt. Hans andre kone var Livia.
- Tiberius, biologisk sønn av Livia og adoptivsønn av Augustus, regjerte 14–37. Rykter om at Caligula var innblandet i hans død.
- Caligula (Gaius), oldebarn av Augustus, regjerte 37–41. Myrdet av soldater fra sin egen garde.
- Claudius, nevø av Tiberius, regjerte 41–54. Hans tredje kone var Messalina; fjerde kone Agrippina (den yngre) – som ifølge ryktene myrdet ham.
- Nero, biologisk sønn av Agrippina, adoptivsønn av Claudius. Regjerte 54–68. Tvunget til selvmord etter opprør i hæren.
(Foto: REUTERS/Jean-Paul Pelissier)
Året med de fire keiserne av Roma
68 – 69 evt.
Nero var ingen god keiser, og heller ikke populær blant folket. Han var egoistisk, ærgjerrig og rett fram grusom. Etter hans død brøt riket ut i noe som må kunne kalles et kaos.
Borgerkrig preget dette året, og det var en bruk og kast-stemning når det kom til keisere. Galba, Otho og Vitellius satt alle en periode på tronen dette året, før Vespasian til slutt gikk seirende ut av borgerkrigen.
- Tre keisere som regjerte i bare noen måneder hver: Galba, Otho og Vitellius (og Vespasian)
Det flaviske dynasti: Kort, men viktig
69 – 96 evt.
Perioden som blir kalt det flaviske dynasti varte ikke spesielt lenge, men er likefullt svært viktig i historien om Romerriket.
Den uordenen som hadde eksistert i riket under og etter Nero ble langt på vei rettet opp igjen, og flere viktige hendelser skjedde i løpet av denne perioden. Blant annet var det Vespasian som startet byggingen av Colosseum, i tillegg til en rekke andre storslåtte bygg.
Det var også i denne perioden at Pompei ble begravd av vulkanen Vesuv – for å nevne noe.
- Vespasian, gikk seirende ut av borgerkrigen. Regjerte 69–79.
- Titus, biologisk sønn av Vespasian. Regjerte 79–81. Rykter om at Domitian var innblandet i hans død.
- Domitian, biologisk sønn av Vespasian. Regjerte 81–96. Myrdet i et palasskupp.
Det antoninske hus: Adoptivkeiserne
96 – 192 evt.
Det antoniske hus er en god periode for Romerriket i betydningen framgang. Dette er også en periode man gjerne omtaler som perioden med adoptivkeiserne.
Tidligere i denne saken har vi sett at mange keisere ble keisere fordi deres far var keiser – altså en arverekkefølge slik vi ser i kongehus verden over den dag i dag. I denne perioden ble det brukt en annen praksis.
I det antoninske hus var det vanlig at den sittende keiseren fant sin etterfølger utenfor familien, og adopterte personen. Dette hadde også blitt gjort tidligere, men praksisen blir oftest assosiert med denne perioden.
- Nerva, valgt av senatet. Regjerte 96–98.
- Trajan, adoptivsønn av Nerva, av spansk opprinnelse. Regjerte 98–117. Hans kone var Plotina.
- Hadrian, adoptivsønn av Trajan, av spansk opprinnelse. Regjerte 117–138. Hans kone var Sabina.
- Antoninus Pius, adoptivsønn av Hadrian. Regjerte 138–161. Hans kone var Faustina (den eldre).
- Marcus Aurelius, adoptivsønn av Antoninus Pius. Regjerte 161–180. Hans kone var Faustina (den yngre).
- Lucius Verus, adoptivsønn av Antoninus Pius. Medkeiser med Marcus Aurelius 161–169. Død av pest (men det gikk rykter om at han ble forgiftet av svigermoren).
- Commodus, biologisk sønn av Marcus Aurelius og Faustina. Regjerte 180–192 (og fra 177 sammen med Marcus Aurelius). Myrdet i et palasskupp.
Borgerkrig
193 evt.
De fleste historikere er enige i at perioden med adoptivkeiserne var relativt stabil (i romersk målestokk, vel å merke), men ro og stabilitet varer sjeldent evig. Etter at Commodus ble myrdet fulgte et år med kaos, borgerkrig og misnøye og svært mange keisere.
- Fire kortvarige keisere eller tronkrevere: Pertinax, Didius Juilianus, Clodius Albinus, Pescennius Niger
Det severanske hus – slutten på en epoke
193 – 235 evt.
Det severanske hus er ikke bare den siste epoken på denne lista, men også der Mary Beard avslutter sin historie i Keiseren av Roma.
I denne perioden trekkes ofte de to keiserne Elagabalus og Alexander Severus fram som eksempler, fordi de på mange måter var motsetninger. Elagabalus var, hvis vi skal tro historiene om ham, en gal mann. Han var kjent for å arrangere storslåtte middager, der gjestene ofte ble utsatt for kreative grusomheter (hvor mange av disse historiene som faktisk er sanne, er en annen sak). Man kan nok uansett anta at hans måte å styre på var årsak til at han ble myrdet av sin egen garde.
Hans etterfølger, og adoptivsønn, Alexander Severus var langt mer «spisende» som hersker. Han hadde respekt for senatet, og var ikke spesielt ekstravagant når det kom til livsførsel. Dessverre for Severus var han heller ikke spesielt velykket på slagmarken, noe som i romersk historie ofte belønnes med en snarlig død fra dine egne.
- Septimius Severus, gikk seirende ut av borgerkrigen, av nordafrikansk opprinnelse. Regjerte 193–211. Hans andre kone Julia Domna var av syrisk opprinnelse.
- Caracalla, biologisk sønn av Septimius Severus og Julia Domna. Regjerte 211–217 (tidligere sammen med Septimius og Geta). Myrdet under et felttog.
- Geta, biologisk sønn av Septimius Severus og Julia Domna. Regjerte sammen med faren og broren, 209–211. Myrdet på ordre fra Caracalla.
- Macrinus, fra ridderstanden, tok makten etter at Caracalla ble myrdet. Regjerte 217–218. Styrtet av tilhengere av Elagabalus.
- Elagabalus, grandnevø av Julia Domna, av syrisk opprinnelse. Regjerte 218–222. Myrdet av sin egen garde.
- Alexander Severus, fetter og adoptivsønn av Elagabalus, av syrisk opprinnelse. Regjerte 222–235. Myrdet under et felttog.
Historien om keiserne av Roma forsetter
Selv om denne listen stopper her, sluttet ikke den romerske imperiet med Alexander Severus. I mange år etter hans død satt ulike keisere på tronen, og disse ulike keiserne fortsatte ofte tradisjonen med å bli myrdet på jobb.
Denne tidslinjen er likevel rammen for den fortellingen som Mary Beard mesterlig presenterer for oss i Keiseren av Roma, en bok for deg som synes denne lista var spennende – og gjerne skulle visst mye, mye mer om tema.
Keiseren av Roma kan du bestille hjem i postkassen her
