Kristin Berget debuterte i 2007 med diktsamlingen loosing louise. Hun har siden det gitt ut seks diktsamlinger, samt miniatyr-romanen Sonja Sacre Coeur.
Kristin Bergets poesi er gjendiktet til en rekke språk. Hun har vært innstilt til flere litterære priser, bl.a. Brageprisen i 2017 for samlingen og når det blir lyst blir det helt fantastisk. I 2012 mottok hun Tanums kvinnestipend, og i 2014 ble hun tildelt Stig Sæterbakkens minnepris.
– Det er vakkert
Nå er Berget klar med sin syvende diktsamling. Middelalderen utkom forrige uke og har allerede fått uvanlig god mottakelse hos kritikerne.
Morgenbladets anmelder skriver bl.a. «Med sine seneste diktsamlinger trer Kristin Berget frem som en Gunvor Hofmo for vår tid.» og Klassekampen mener at «Kristin Bergets nye diktsamling er ei rik oppdagingsferd».
I Vårt Land kan vi lese at: «Med sin ømfintlige bruk av lyriske virkemidler som rytme og sceniske utsnitt, får Kristin Berget bokas landskap til å utvide seg, nærmest uten grenser. Innholdet i den oppleves som akutt.» Og tidsskriftet Vinduet mener rett og slett at «Det er vakkert».
Fortellende langdikt
I langdiktet Middelalderen tar den voksne kvinnen et barn på hver arm og forlater huset, lar døra stå ulåst i tilfelle noen skulle komme og trenge tak over hodet. Som hun sier til barna: «vi trenger et tak over livet nå». Sammen drar de tre ut i naturen, sover i gresset, følger bekkefar, går under stjernebilder, kommer til havet.
Middelalderen er en utforskning – i sorg, i samhold, i rim og regler og mulige ritualer. Utenfor den lille familiens sirkel fins en større sirkel der naturen er i endring, og der krig bryter ut i Europa.
Fra «Middelalderen»
