Sci-fi, eller science fiction, er en sjangeren som utforsker spekulasjoner om vitenskap, teknologi og fremtidige samfunn. På sitt beste åpner sci-fi rommet for hva som er mulig å forestille seg, samtidig som vi blir tatt med på eventyr til fjerne galakser, dystopiske fremtider eller teknologisk avanserte verdener.
I det siste har Cappelen Damm utgitt en rekke klassiske bøker innenfor sci-fi-sjangeren.
– Først og fremst har vi plukket ut fantastisk god litteratur som har tålt tidens tann og fortsatt er fengslende lesing, sier Dagfinn Møller, redaksjonssjef for oversatt skjønnlitteratur hos Cappelen Damm.
– Dette er sentrale verk innen science fiction sjangeren som har holdt seg relevante, og flere er underlag for nye filmer eller TV-serier. Noe er gjenutgivelser på norsk, mens andre er nye oversettelser.
– Oppdaterer vårt kollektive operativsystem
Futuristiske elementer gir forfattere en unik mulighet til å reflektere over dagens samfunn og utfordringer, samtidig som de inspirerer lesere til å tenke kreativt om mulige fremtidige utviklinger. Sjangeren lar forfattere utforske komplekse temaer som menneskets natur, samfunnets utvikling, etikk og konsekvenser av teknologisk fremskritt.
I en tid der kunstig intelligens og genteknologi for alvor gjør sitt inntog i hverdagen, er sjangeren kanskje mer relevant enn noensinne.
– Disse klassikerene oppdaterer vårt kollektive operativsystem med gamle, men fortsatt relevante koder for å navigere i morgendagens utfordringer, sier Dagfinn Møller. Han røper at neste bok i serien er Simen Hagerups nyoversettelse av Ursula K. Le Guin The left hand of Darkness, som kommer i 2025.
Her får du oversikten over de nye sci-fi-gjenutgivelsene. Nederst får du også tips om eldre klassiske tekster i utopi-sjangeren, en slags forløper til science fiction.
Moderne sci-fi-klassikere
Nevromantiker av William Gibson
Nevromantiker ble oprinnelig utgitt i 1984, og har dermed 40-årsjublieum i år. På norsk kom den ut første gang i 1999 i Torgrim Eggens oversettelse.
Fortsatt er romanen en moderne klassiker som har skapt en helt ny type dataorientert undergrunnskultur, «cyberpunk».
Handlingen er lagt til den dystopiske underverdenen i Chiba City, Japan. Hovedpersonen Case finner kodede hemmeligheter i cyberspace (et uttrykk Gibson fant opp).
Stilen minner om en hardkokt krim, med en marerittaktig visjon av et mulig fremtidssamfunn, og som all god science-fiction peker den på og forstørrer trekk i vårt eget samfunn.
Olaf Haagensen i Morgenbladet har lest gjenutgivelsen og trekker frem dens fortsatte gyldighet «som en utforskning av den menneskelige tilstanden i Vesten i overgangen fra det 20. til det 21. århundret.»
Stiftelsen-serien av Isaac Asmiov
Isaac Asimov (1920 – 1992) var amerikansk forfatter og professor i biokjemi. Han skrev mer enn 470 bøker i alle sjangre, men er mest kjent for science-fiction, og frem for alt serien om Stiftelsen.
Nå er de to første bøkene i serien ute i norsk oversettelse – den første (kuriøst nok) signert Arne Treholt, den andre Per G. Olsen.
Stiftelsen fikk klassikerstatus allerede 1966 med Hugo-prisen Beste serie gjennom tidene.
Handlingen er lagt til et svinnende galaktisk imperium. Det har hatt fremgang i tolv tusen år. Ingen mistenker at dette strålende imperiets hjerte er råttent. Ikke før psykohistorikeren Hari Seldon bruker sin nye vitenskap til å forutse dets forferdelige skjebne.
Her finner du alle bøkene i Stiftelsen-serien.
Dune av Frank Herbert
Frank Herberts klassiske mesterverk og en av verdens mest leste science fiction-romaner. Den har solgt 20 millioner eksemplarer.
Storfilmen Dune: del en kom i 2021 og fikk 6 Oscar. Dune: del to har premiere 28. februar.
Melange eller bare “krydder” er det mest verdifulle og sjeldne av substanser i universet. Og det finnes kun på én planet, den ugjestmilde ørkenplantenen Arrakis.
Den som kontrollerer Arrakis, kontroller krydderet. Og den som kontrollerer krydderet, kontrollerer universet.
Når ansvaret for Arrakis blir overlatt til hans Hus, må Paul Atreides reise til den farlige planeten for å sikre fremtiden til sin egen famille og hele sitt folk. Men idet mørke krefter braker sammen i en voksende konflikt, blir Paul dratt inn i en skjebnekamp større enn han noensinne hadde forestilt seg.
Og hans reise vil endre alt.
Her finner du alle bøkene i Dune-serien.
De gamle klassikerne: Utopi-serien
I Thorleifs Dahls kulturbiblioteks serie med utopiske skrifter, finner du noen av bøkene som skapte grunnlaget for sci-fi-sjangeren.
Dette er utopier, altså det motsatte av den mer kjente dystopien: Her prøver forfatteren å forestille seg et samfunn mer perfekt enn vårt eget. «Et idealsamfunn, en beskrivelse av et godt samfunn, eller den formen for samfunn et individ eller en gruppe lengter etter, eller forsøker å virkeliggjøre».
I likhet med sci-fi-sjangeren, er mange av disse fortellingene satt til hypotetiske fremtidssamfunn.
Utopia av Thomas More (1516)
I sitt epokegjørende og sjangerdefinerende verk fra 1516 forestiller Thomas More seg et vakkert øysamfunn der folk lever i fred og harmoni. Både menn og kvinner får utdannelse, og all eiendom er felles. Gjennom dialog og korrespondanse mellom den oppdagelsesreisende Raphael Hythlodaeus og hans samtidige utforsker More det som ligger til grunn for krig, politiske tvister, sosiale konflikter og fordeling av rikdom. More forestiller seg også hverdagslivet til Utopias innbyggere, som nyter frihet fra frykt, undertrykkelse, vold og lidelse.
Mores bok, som opprinnelig ble skrevet på latin og her foreligger i ny norsk oversettelse, er en bitende satire over Europa på 1500-tallet. Boka etablerte sjangeren utopisk fiksjon, og den har øvd en enorm påvirkning på verdenslitteraturen i over 500 år.
Det nye Atlantis av Francis Bacon (1627)
Det nye Atlantis skriver seg inn i tradisjonen som Thomas More innstiftet med Utopia snaut hundre år tidligere. Bacon bruker det litterære og filosofiske forelegget fra More til å uttrykke nye tanker, i polemikk mot More og andre renessansehumanister.
Et skip seiler vill i storm og finner ly på en ukjent øy med uvante politiske, sosiale og kulturelle ordninger. Det som karakteriserer Bensalem, som øystaten heter, er respekten for eksperimentell naturvitenskap og troen på vitenskapen som problemløser. Kjerneinstitusjonen på øya er Salomons Hus, et rikt utstyrt og prestisjefylt vitenskapelig samfunn som driver naturvitenskapelige eksperimenter i stor stil og utvikler mange slags nyttige oppfinnelser som bidrar til menneskenes velferd.
Bacons elegante framstilling av et tenkt vitenskapsbasert samfunn har inspirert vitenskapsentreprenører og samfunnsreformatorer i hundrevis av år.
Den flammende verden av Margaret Cavendish (1666)
Margaret Cavendish’ Den flammende verden skildrer et utopisk rike i en annen verden, som kun kan nås via Nordpolen.
Boka åpner med et brev til leseren skrevet av Margaret Cavendish selv. Her deler Cavendish «Den flammende verden» inn i tre deler. Den første delen er «romantisk», den andre «filosofisk», og den tredje «fantastisk».
Den første delen beskriver en ung kvinne som blir kidnappet og uventet gjort til keiserinne av «Den flammende verden».
Den andre delen beskriver keiserinnens kunnskap og interesse for naturvitenskap og filosofi. Hun diskuterer disse emnene med stedets forskere, filosofer og akademikere.
I den siste, «fantastiske», delen opptrer keiserinnen som en militær leder under en invasjon. Keiserinnen slår tilbake inntrengerne, hvorpå «Den flammende verden» igjen blir beskrevet som et utopisk imperium.
Verket ble opprinnelig publisert som et ledsagerstykke til Cavendishs Observations upon Experimental Philosophy og fungerte slik som et kreativt bilag til det som ellers var en vitenskapelig avhandling.
Boka er i salg fra 25. april 2024.
Fremtidshistorisk fragment av Gabriel Tarde (1896)
Gabriel Tardes fabel forteller om en fremtidig globalisert sivilisasjon som blir ødelagt av klimakatastrofe.
De overlevende trekker seg tilbake til jordens indre, der naturen og kulturen overlever i arkivform, i form av bøker, fotografier, lydopptak og film.
Med dette som grunnlag bygger menneskene et nytt og overraskende vellykket samfunn, som et flettverk av underjordiske ganger, uten noe organiserende sentrum.
Boka er i salg fra 25. april 2024.
