I Norge fins det mange barn som har flere enn ett språk, men det er som oftest norsk som løftes frem i barnehagen og på skolen.
Ut fra denne innsikten sprang ideen om å inkludere minoritetsspråkene i majoritetsspråket, og lage parallellspråklige bøker.
Det parallellspråklige prosjektet som har resultert i Ryddetid på 12 ulike språk (i tillegg til norsk) er et samarbeid mellom foreningen Leser søker bok og Cappelen Damm.
Våren 2024 kom de parallellspråklige utgavene av Ryddetid på kvensk, romani og romanes, og dermed er alle de norske minoritetsspråkene representert.
Boka finnes også på nordsamisk, sørsamisk, lulesamisk, somali, tigrinja, arabisk, persisk, ukrainsk og polsk. Seks nasjonale minoritetsspråk, i tillegg til seks av de mest brukte språkene i Norge.
Her finner du alle utgavene av Ryddetid.
Den som er ekstra sterk, må være veldig snill
– Som Norges største forlag tenker jeg at vi i Cappelen Damm har et ekstra samfunnsansvar for å løfte minoriteter som vanligvis ikke blir løftet, sier Ragnfrid Trohaug, forlagssjef for barn og ungdom.
– Det er litt som Pippi sier: den som er ekstra sterk, må være veldig snill.
Det var Leser søker bok som i sin tid initierte prosjektet.
– Leser søker bok har som mål at alle, både barn, ungdom, voksne og eldre, skal ha en god bok å lese, sier Hanna Bovim Bugge fra Leser søker bok.
Alle barn har rett på tilgang til en rik litteratur på eget språk, og Cappelen Damm vil bidra til å styrke tilbudet for minoritetsspråklige barn. Ønsket er også at parallellspråklige bøker skal øke nysgjerrigheten for språk ved at man tydelig kan se forskjellen og likheten mellom språkene.
Vil løfte de nasjonale minoritetsspråkene
– Da vi holdt på med dette parallellspråklige prosjektet og så hvor godt det traff i formidlinga og hvor begeistra folk var, så sa jeg til Hanna: Vet du hva, nå syns jeg vi skal fleske til og lage parallellspråklige utgaver på de offisielle minoritetsspråkene i Norge, sier Ragnfrid.
Dette er altså sørsamisk, lulesamisk og nordsamisk, kvensk, romani og romanes. Ragnfrid ser på dette som en viktig kulturoppgave, siden disse språkene har en fersk skriftlig tradisjon.
– Historisk sett har alle disse gruppene blitt utsatt for assimileringspolitikk. De har ikke fått lov til å snakke språkene sine, og har ikke fått opplæring. Du har generasjoner som ikke har blitt lært for eksempel samisk av sine foreldre fordi det har vært skambelagt. Storsamfunnets politikk har vært at man skulle lære seg norsk, forteller forlagssjefen, som selv har røtter i Tornedalen.
Språket er en ressurs
De parallellspråklige bøkene blir svært godt mottatt av leserne.
– Det som har vært fantastisk å se er jo gleden til barna som kan de språkene! Selv om det er mange barn som har flere språk, er det ikke nødvendigvis sånn at barnehagen eller skolen løfter frem noe annet språk enn norsk. Dermed får ikke barna kjenne på at det språket er en ressurs, forteller Hanna.
Også redaktør Cecilie Kirkaune Bodahl opplever arbeidet med det parallellspråklige prosjektet som både givende og viktig.
– Det er kanskje spesielt viktig for de norske minoritetsspråkene, som ikke er vant til å se språket sitt skriftlig, sier hun.
Når det parallellspråklige prosjektet nå avsluttes, har redaktøren jobbet med samme bok i 12 år. Cecilie er nemlig også redaktør for lettlest-serien Leseløve, som Camilla Kuhns bok opprinnelig var en del av. Den ble utgitt første gang i 2012.
Hvorfor Ryddetid?
– Litt av tanken var at det skulle være en god historie, som var dramaturgisk god, morsom og lett å formidle. Og at man rett og slett fikk plass til to språk på liten tekstflate, sier Ragnfrid.
Ryddetid er en humoristisk fortelling som sier mye på liten plass. Boka er kort og fargerik med én setning på hver side. I de parallellspråklige utgavene står altså setningen både på norsk og et minoritetsspråk i Norge.
– Ryddetid er en ganske fantastisk bok. All ære til Camilla Kuhn, som både har illustrert og skrevet denne boka, sier Hanna.
Handlingen i bildeboka dreier seg om de to særnorske lørdagsaktivitetene ryddetid og svømmehall. I oversettingsarbeidet støtte de på en uforutsett utfordring. Flere av språkene boka skulle oversettes til hadde ikke noe ord for ryddetid! Rydde er jo bare noe man gjør…?
Her finner du alle utgavene av Ryddetid.
Se hele samtalen mellom Hanna Bovim Bugge og Ragnfrid Trohaug her:
