Parasitten MTG gjør mennesker til drapsmaskiner, når epidemien når Norge er sammenbruddet et faktum. Dette er slutten på alt. Men ungdommene nekter å gi seg, og det går rykter om at sivilisasjonen og orden gjenopprettes i hovedstaden Oslo. Bak en mur som ikke alle slipper gjennom.
– Hvordan har det vært å skrive om skjebnen til de fine ungdommene og resten av de overlevende?
– Det har vært en lang reise, med til tider intens skriving. Marlen, Brage og de andre har vært en del av livet mitt i tre år, og da jeg satte punktum for den siste boka må jeg innrømme at jeg hadde en klump i halsen – selv om jeg var glad for at jeg var ferdig. Jeg har nesten dårlig samvittighet for alt de har vært igjennom, for som du sier er de jo fine ungdommer. Men de har måttet gi seg barbariet i vold, begått umenneskelige handlinger og blitt utsatt for forferdelige ting.
Så spørs det da, hvordan det går med dem til slutt …
– Kommer du til å savne hovedpersonene dine?
– Ja! Jeg føler alltid et savn når en bok avsluttes, og ikke minst når handlingen har gått over flere bind. Da blir du så veldig godt kjent med dem. Egentlig er dette en absurd tanke, i og med at personene ikke er virkelige, men slik er det. Samtidig er det godt å vite at de på en måte fremdeles finnes der ute, i bøkene som er skrevet og i bevisstheten til leserne.
– Har du vært i tvil om dette virkelig er den siste boka i denne serien?
– Njaei … Jeg synes det er greit å slutte mens leken er god. Det hadde ikke vært utenkelig å skrive flere bøker i serien, men jeg er redd for at jeg da fort kunne ha begynt å kopiere meg selv. Jeg ønsker heller ikke å bli lei av historien og folkene jeg skriver om. Etter tre bøker tror jeg både forfatter og leser har fått dosa si. Bedre å være litt sulten etter et måltid, og ønske seg mer, enn å ende opp som overmett.
«Det som skjer med dem kan synes fjernt, men truslene i dag er mange: global oppvarming, økologisk sammenbrudd, resistente bakterier, ressursmangel, konflikter mellom kulturer og interesser osv. Vi må ta tak i dette, ikke snu ryggen til og tro at det fikser seg av seg selv, og for alt i verden må vi unngå å styre mot katastrofe! Ingen ønsker å oppleve det Brage og Marlen gjør.
Det er kanskje kjernen i hele trilogien.»
– Hvordan syns du det har vært å skrive om et så mørkt tema?
– Det har vært tungt. Til tider blytungt! Jeg fikk til og med mareritt på slutten av arbeidet med siste bok. Det har jeg aldri opplevd før. Så mye død og fordervelse, mørke, redsel og kamp – det gjør noe med deg. Samtidig har jeg hele tiden ment at disse bøkene forteller noe viktig, som jeg ønsker at ungdommen skal legge seg på hjertet. Vi har det så vanvittig bra her i landet, i vår tid, i vår del av verden. Vi bør takke generasjonene før oss, som gjorde noen veldig kloke valg! Men tar vi dette for gitt, og tror at det alltid vil forbli slik uten at vi må kjempe for å bevare det, vil vi før eller siden miste alt dette som vi holder så kjært.
Krig og katastrofe er grusomt hinsides vår fatteevne, og strekker seg langt forbi det hastige nyhetsinnslag fra andre himmelstrøk kan formidle. Bakenfor ligger utallige enkeltskjebner. Brage og Marlen representerer disse. Det som skjer med dem kan synes fjernt, men truslene i dag er mange: global oppvarming, økologisk sammenbrudd, resistente bakterier, ressursmangel, konflikter mellom kulturer og interesser osv. Vi må ta tak i dette, ikke snu ryggen til og tro at det fikser seg av seg selv, og for alt i verden må vi unngå å styre mot katastrofe! Ingen ønsker å oppleve det Brage og Marlen gjør.
Det er kanskje kjernen i hele trilogien.
Er du klar for slutten? Vi lover dere en dramatisk avslutning!
