Det er i USA at tradisjonen med å feire halloween står aller sterkest i dag. Men det var ikke her den startet. Halloween er opprinnelig en katolsk feiring fra Europa, og særlig fra Storbritannia. Noen forskere mener feiringen også går enda lenger tilbake i tid, til en gælisk, ukristen tradisjon i Irland / Skottland. Men den fikk rotfeste i USA fordi utvandrere fra de britiske øyer tok med seg tradisjonen over Atlanteren på 1600-tallet, og videreutviklet feiringen i nylandet.
Alle helliges kveld
Selve ordet halloween betyr egentlig «alle helliges kveld». Ifølge tradisjonen var natten før allehelgensdagen det eneste tidspunktet hvor skillet mellom de levende og døde ble opphevet. Dermed var det mulig for menneskene å oppnå kontakt med de døde akkurat i dette tidshullet, og særlig da med hellige personer (helgener), derav navnet Allehelgensaften. Så egentlig var halloween en slags minnefest for helgener og martyrer.
Knask eller knep?
Først etter hvert som tradisjonen videreutviklet seg i USA, ble det vanlig å pynte med gjenstander som symboliserer døden, ikke minst uthulede gresskar med nifse ansiktsuttrykk. Det ble også vanlig at barn kledde seg ut i kostymer som også minnet om død og skrekk: spøkelser, beinrangel, hekser, demoner, zombier. Når de roper «Trick or Treat?» («Knask eller knep?» i norsk oversettelse) til de voksne på dørterskelen, spør de egentlig om de voksne vil gi godteri – eller om barna skal gjøre en rampestrek.
Hva er det som tiltaler barn slik med halloween? Det er noe med den skrekkblandete fryden. Litt nifst. Veldig spennende. Og gøy! (Ikke minst er det morsomt å skremme voksne, naturligvis.) Dessuten ligger det ikke så lite renselse i å strekke terskelen litt for sin egen frykt, og kanskje oppdage at ting ikke er så veldig skummelt likevel, når alt kommer til alt.
Tredje bok om Krimteam Siri & Max: Gjenferdet på Heimvik gods
Denne frykten har også mange barnebokforfattere nappet litt i. Også årets høstutgivelse i serien om Krimteam Siri & Max beveger seg litt inn i skrekksjangeren. Eller den står vel med ett bein i krimsjangeren og ett i grøsseren. Nedslagsfeltet er fortsatt bokslukere i 9–12-årsalderen. (Yngre leser på eget ansvar!) Gjenferdet på Heimvik gods er en vaskeekte, gammeldags britisk krimgrøsser, et lukket(eller åpent?) rom-mysterium, som på toppen av alt foregår på et skummelt gods – med et utall av kriker og kroker, kalde kjellere, hemmelige ganger og mørke loft. Og her, ett eller annet sted, skal ifølge ryktene godsets grunnlegger, Gustav Jardar, gå igjen.
Så: Under en 60-årsdag blir en merkelig og uvurderlig kunstskatt, «Den mekaniske fløytespiller», stjålet rett foran nesa på jubilant og godseier Alf Jardar. Den skyldige må være en av middagsgjestene! Men hvem av dem? Eller kan faktisk gjenferdet etter Gustav Jardar, kunstskattens opprinnelige eier, stå bak?
SE OGSÅ: Krimteam Siri og Max’ egen nettside med bl.a. gåter, kart og konkurranse hvor du kan vinne signerte bøker.
Bare én ting er sikkert: Det blir mye sitrende gåsehud, listing på mørkeloft og knirking i gulvplanker før Siri og Max nærmer seg løsningen.
Ha en god, grøssende halloween! ☺