Leïla Slimanis Vuggesang har vært en av de mest omdiskuterte romanene fra Frankrike de siste årene, og den har nådd langt utover krim-lesernes rekker. I Frankrike solgte den over 700 000 eksemplarer da den kom ut i 2016. Det er en neglebitersk fortelling om småbarnsforeldres verste mareritt, og en original utforskning av morskap, kjønn og klasse.
Goncourt-prisen for beste roman
Krimforfattere kan oppleve at bøkene deres ugleses av intellektuelle kritikere og anses som av lavere litterær verdi enn annen skjønnlitteratur. Dette er ikke tilfellet for fransk-marokkanske Leïla Slimani. Vuggesang vant den høyt hengende Goncourt-prisen for beste roman. Boken er oversatt til norsk av Thomas Lundbo.
Vuggesang kan fort stående som årets nifseste og mest urovekkende leseopplevelse – VG
«Årets nifseste» og terningkast 6
VG er den første norske avisen som har rukket å anmelde Vuggesang. I dagens VG er Elin Brend Bjørhei svært begeistret i sin sekser-anmeldelse, som du kan lese i sin helhet her. Hun skriver: «Sjelden har jeg lest en bok som er så nifs i all sin enkelhet. «Vuggesang» er en sterk og urovekkende roman som får leseren til å reflektere over hvordan vi lever våre liv i dagens samfunn, og hva som kan gå tapt i vår streben etter lykke og selvrealisering. (…) «Vuggesang» er en gjennomtrengende thriller som etterlater et fysisk ubehag – og undertegnede var satt ut i flere dager etter siste setning. «Vuggesang» kan fort stående som årets nifseste og mest urovekkende leseopplevelse.»
Romanen er på en og samme tid en totalt fengslende domestic thriller og en skarp kommentar til hvordan vi innreder våre moderne liv.
Hånden som rører vuggen
I Vuggesang møter vi Myriam og Paul som ønsker å være det perfekte paret. De vil ha kontroll over karrièren, invitere venner på mat- og vin-kvelder, gi barna en god oppvekst. Da den middelaldrende, Mary Poppins-aktige dagmammaen Louise kommer inn i familien, synes brikkene å falle på plass: Louise passer barna, sørger for innkjøp og matlaging og blir raskt helt uunnværlig. Med gjennomsiktige tråder holder hun familien samlet – ubemerket, men med stadig større makt over Myriams og Pauls liv.
Men det Myriam og Paul ikke aner noe om, er de mørke sidene og den grenseløse sårbarheten til kvinnen som de har betrodd det mest dyrebare, nemlig barna. Helt til det utenkelige skjer, og en tragedie rammer.
Beklemmende univers
Leïla Slimani tar leseren inn i et univers som for hver side blir mer beklemmende. Men allerede de to første setningene forteller tragedien i all sin grusomhet: «Babyen er død. Det tok bare noen sekunder.» Til tross for at leseren altså vet hvordan dette går og til tross for at Vuggesang til tider er vond å lese, er den så dunkel og spennende at man bare må fortsette.
Romanen er på en og samme tid en totalt fengslende domestic thriller og en skarp kommentar til hvordan vi innreder våre moderne liv. Hovedpersonene Myriam og Paul tynges mer og mer av forventningene omgivelsene stiller til dem som yrkesaktive småbarnsforeldre. Den tilsynelatende fullkomne løsningen på tidsklemma – dagmammaen Louise – viser seg med tiden å bli en trussel.
Til Litteraturhuset og Lillehammer
Leïla Slimani ble i 2017 utpekt av president Emmanuel Macron som hans «personlige representant» for å promotere fransk språk og kultur i utlandet. Samtidig med den enorme oppmerksomheten i Frankrike har boken tatt hele verden med storm. Den er blitt en storbestselger i USA (med tittelen The Perfect Nanny) og i Storbritannia (med tittelen Lulleby).
Leïla Slimani kan dessverre ikke komme på Krimfestivalen, men hun gjestet Litteraturhuset i Oslo den 27. mars. Hun kommer også tilbake til Norge og Lillehammer på Norsk litteraturfestival 23. og 24. mai.
Den skarpeste thrilleren i år
I alle land Vuggesang er kommet ut, har den fått kjempekritikker. Her er noe av hyllesten den er blitt til del:
«Jeg er villig til å vedde på at Vuggesang er den skarpeste thrilleren du leser i år, for ikke å snakke om at det er en påtrengende kommentar om klasse, rase, kjønn og morskap». The Independents
«Umulig å legge fra seg, og enda vanskeligere å glemme igjen.» Politiken
«En medrivende, prisvinnende thriller og et skarpt portrett av moderne kvinneliv på første og tredje klasse.» Weekendavisen
«Denne ubehagelig spennende romanen, som begynner med død og blod og ruller opp historien baklengs, er både psykologisk og sosiologisk knivskarp.» Aftonbladet
«Spennende … intelligent og treffende menneskelig.» Observer
«En bok som tvinger deg til å lese videre.» Times
«Leïla Slimani bekrefter sitt ville fortellertalent i Vuggesang, en uppercut av en roman …» Elle
«Den er tydelig, den er vond, den er storartet.» Frankfurter Allgeimeine Sonntagszeitung
«Et vekselbad av følelser, beklemmende lesning. Men samtidig så godt komponert og tilspisset at man vil lese videre, man bare må lese videre.» WDR
«På virtuost vis iscenesetter Leïla Slimani den ulykksalige sammenflettingen av umettelig begjær og sosial nød.» Süddeutsche Zeitung
