Feministisk ikon gjenutgis: Ursula K. Le Guin ville skrive science fiction som brøt med konvensjonene

Da Ursula Le Guin døde 88 år gammel i 2018, var det som en av det siste århundrets betydeligste litterære stemmer – innen science-fiction-sjangeren, ja, men anerkjennelsen hennes nådde langt utover sjangerentusiastenes sirkler:

Poeter og romanforfattere, feminister og litteraturteoretikere – alle trykket Le Guin til sitt bryst.

Le Guin var en utpreget stilist, som åpnet rom og utfordret sjangerkonvensjoner med betydelig filosofisk tyngde – kjent for sin evne til å bruke science fiction og fantasy som verktøy for å utforske komplekse temaer som kjønn, politikk og samfunn – samtidig som hun nådde ut til millioner av lesere.

I disse dager utgis Mørkets venstre hånd, klassikeren fra 1969 og kanskje Le Guins mest berømte verk, i Simen Hagerups oversettelse. Romanen lander i vår tid «som et romskip fra en annen, mer progressiv, galakse. Dette er verdenslitteratur», skriver Morgenbladets Olaf Haagensen i sin anmeldelse.

Vårt Lands Hilde Slåtto kaller romanen «en grensesprengende reise», og skriver: «Jeg kan ikke huske sist jeg brukte så lang tid på en forholdsvis kort roman – og sist jeg fikk den sterke, og ikke minst tidkrevende opplevelsen, av å kjenne at hjernen ekspanderer i takt med lesningen».

Science-fiction som bryter med sjangeren

Le Guin ble født i California i 1929, og ble en sentral skikkelse innenfor science-fiction-litteraturens «new wave», som vokste frem på 1960-tallet i et forsøk på å bryte med kiosklitterære trekk tradisjonelt forbundet med fantastisk litteratur, til fordel for å hente innflytelser fra moderne kunstbevegelser og motkulturelle strømninger. 

Der mye av den klassiske science fiction-litteraturen – tenk på Frank Herberts Dune, Star Wars eller Asimovs Stiftelsen – er opptatt av varianter av vår industrielle sivilisasjon med fortellinger om stadig større maskiner og stadig større maktkamper, benytter Le Guin på sin side science fiction-sjangeren til å fortelle historier om helt andre tema.

Le Guin skrev om identitet, og en fremtid som frigjør mennesker fra tradisjonelle sosiale og personlige grenser.

 

 

 

 

 

Se dette innlegget på Instagram

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Et innlegg delt av Cappelen Damm (@cappelendamm)

Kjønnsløse vesener

Mørkets venstre hånd fra 1969 regnes som et av Le Guins desiderte høydepunkt, og har vært et toneangivende verk innenfor litterær science fiction.

Romanen foregår på planeten Gethen, også kjent som Vinter, der innbyggerne er androgyne og kun utvikler kjønnskarakteristikker under en periode kalt «kemmer».

Vi følger Genly Ai, en utsending fra en interplanetarisk koalisjon av verdener, hvis oppdrag er å reise til Gethen for å invitere den til å bli med i denne koalisjonen.

Gethen er en særegen planet, ikke bare på grunn av sitt kalde klima, men fordi innbyggerne er kjønnsløse mesteparten av tiden, og kun inntar et kjønn (mann eller kvinne) under perioder med reproduksjon.

Denne biologiske egenskapen former hele deres samfunnsstruktur.

Genly forsøker å navigere de politiske intriger og kulturelle forskjellene mellom Gethens to store nasjoner, Karhide og Orgoreyn. Han møter den karhidske politikeren Estravan, som først virker som en motstander, men senere viser seg å være hans viktigste allierte. Sammen må de overkomme både personlige og ytre utfordringer, inkludert forræderi, flukt og en farefull reise gjennom isødet.

Stiller spørsmål ved tradisjonell identitetsforståelse

Le Guin bruker denne unike settingen til å stille spørsmål ved tradisjonelle kjønnsroller og hvordan de påvirker maktstrukturer, politikk og mellommenneskelige relasjoner. Romanen er både en fantastisk fortelling og en dyp utforskning av temaer som kjønn, makt, tillit og hva det vil si å være menneske.

Ved å plassere handlingen på en planet med androgyne innbyggere, utfordrer Le Guin leserens forutinntatte forestillinger om kjønn og identitet.

Det er med andre ord ingen overraskelse at boka fremdeles står seg som en høyt elsket klassiker blant feministiske verk.

Ville fortelle historier som en bærepose

Selv om Le Guin skrev innenfor science fiction, var hun gjennom hele sitt forfatterskap opptatt av å skrive realistiske tekster om menneskelig erfaring, og hun etterlot seg et forfatterskap som både appellerer til fans av fantastisk litteratur såvel som mer tradisjonelle romanlesere.

Som tenker åpnet hun samtidig opp for en ny måte å skrive fiksjon på. I det innflytelsesrike essayet The Carrier Bag Theory of Fiction argumenterte Le Guin for å se menneskehetens historie gjennom en ny linse.

Hun mente at klassiske narrativ, ofte bygget rundt konflikt, heltemodige handlinger og menn med «lange, harde ting til å spidde, smadre og drepe med», var en maskulin måte å se verden på.

I stedet trakk Le Guin frem bæreposen som metafor, verktøyet for å sanke, samle og oppbevare bær, frukt og grønnsaker. Bæreposen symboliserer samling, omsorg og samarbeid.

Som en bærepose ville hun også fortelle historier. Historier som ikke bare var lineære og konfliktdrevne, men komplekse, flerdimensjonale og ustrukturerte. Fortellingene måtte kunne romme det dagligdagse og mangfoldige i livene våre, ikke være en slave av det episke narrativet. Slik blir fiksjon en måte å samle og dele opplevelser på, ikke bare å fremheve «store» hendelser.

Harold Bloom: Le Guin skrev aldri en dårlig setning

Mørkets venstre hånd er et hovedverk innen science fiction-sjangeren og en aktuell roman om kultursammenstøt og flytende identiteter. Litteraturkritikeren Harold Bloom kalte boken et mesterverk, og påstod at Le Guin tilsynelatende aldri noensinne har skrevet en feil eller dårlig setning. Hun mottok både Hugo og Nebula-prisen for boken da den kom ut i 1969.

Mørkets venstre hånd kan du bestille hjem her.