Paula Hawkins ble umiddelbart et kjent navn i krimverdenen da hun brakdebuterte med Piken på toget.
Thrilleren er oversatt til rundt 50 språk, fengslet millioner av lesere verden over og ble også filmatisert med stor suksess med Emily Blunt i hovedrollen.
Senere har hun bl.a. utgitt kritikerroste Ut i vannet og Langsom ild. Sistnevnte fikk terningkast 5 i både Dagbladet, Adresseavisen, Stavanger Aftenblad og Trønder-Avisa, og Dagbladet kalte boka «overraskende, stilig og original.».
Menneskeknokkel i kunstinstallasjon
Nå er endelig Paula Hawkins ute med et nytt mesterstykke.
Den blå timen tar oss med til den værharde skotske kysten, til den avsidesliggende tidevannsøya Eris, hvor det bare bor ett menneske. Og da det blir funnet en menneskeknokkel i en kunstinstallasjon av en nylig avdød kunstner som tidligere bodde på øya, er rammen for den pirrende krimgåten satt.
– Jeg ble fascinert av disse små tidevannsøyene hvor det ofte bare var ett enkelt hus å se. Ikke bare fordi de var vakre og øde og tilbød utallige muligheter for «lukket rom»-mysterier for en krimforfatter som meg. Jeg tenkte også på hva slags mennesker som ønsker å leve så isolert, fullstendig prisgitt tidevannet, forteller Hawkins om hvordan fortellingen begynte å ta form i hodet hennes.
Om handlingen i boka
«Den blå timen»
Den blå timen av Paula Hawkins, forfatteren av sensasjonen Piken på toget, har skrevet et mesterstykke av en roman som stiller brennende aktuelle spørsmål om ambisjoner, makt og kjønn. Boka forsterker Hawkins plass som en av Storbritannias mest nyanserte, kraftfulle og stilsikre historiefortellere.
På øya Eris er det kun ett hus, en innbygger – og en vei ut. Tolv timer om dagen skjermer tidevannet øya fra det skotske fastlandet. Den anerkjente, avdøde kunstneren Vanessa bodde her ute. Hennes notorisk utro mann forsvant sporløst for tjue år siden. Nå holder Grace til på øya, hun var Vanessas fortrolige venn gjennom mange år. Men da de finner et menneskebein i en av Vanessas kunstinstallasjoner i London, er det noen som begynner å oppsøke Grace for å finne svar.
Bestill Den blå timen hjem i postkassa her.
Kjøp Den blå timen som e-bok her.
Fortellerens makt
Øya Eris i boka er en idyll for den tilbaketrukne kunstneren Vanessa, men viser seg også etter hvert som et sted for hemmeligheter, løgner og menneskenes mørkeste sider.
Da avdøde Vanessa brått får uventet oppmerksomhet i kjølvannet av det sjokkerende funnet i et av hennes verk, starter både jakten på svar, også på hvem Vanessa egentlig var.
– Det er alltid interessant å se hvem som får lov til å fortelle en bestemt historie, sier Paula Hawkins.
– I Den blå timen står kampen om Vanessas historie. På den ene siden står kuratoren James, ekspert på Vanessas kunst. På den andre, Vanessas mangeårige personlige venn og assistent, Grace, som fortsatt bor på Eris.
Hvem kjenner egentlig kunstnerens historie best, hvem var hun, hva står kunsten hennes for og hvem kommer nærmest et svar på hvordan en menneskeknokkel kunne bli en del av hennes kunst?
Upålitelige minner
Men kan man stole på sine egne minner og forestillingen om hvem man selv og andre er?
– Selv den som forsøker å være helt sannferdig er dømt til å feile, påpeker forfatteren.
– Ingen kan huske ting fra fortiden med perfekt nøyaktighet. En stor del av det vi tenker på som minner, er i virkeligheten oppdiktet eller antakelser. Alle er upålitelige og dikter i større eller mindre grad fram sitt eget narrativ, samtidig som dette er en så stor del av vår identitet.
I bøkene sine setter hun karakterene i ekstreme situasjoner som gjør at følelser som sinne, sjalusi og frykt kommer til overflaten.
– Da slår narrativet ofte sprekker og inkonsistensen i fortellingen om oss selv blir mer synlig. Bildet av oss selv, vår identitet, og dermed også bildet vi har av andre, slår sprekker.
Forfatteren tror heller ingen er verken bare gode eller onde.
– Alle finnes i mellomrommet mellom de to.
Det komplekse i mennesket
– Du skriver om sårede mennesker og har en unik evne til å levendegjøre kompleksiteten i menneskesinnet, særlig hos kvinner. Hva tror du det er som gir deg den evnen?
– Jeg er skikkelig nysgjerrig. Jeg lurer alltid på hvorfor folk oppfører seg som de gjør, hva det er som gjør at de tar akkurat de valgene de tar.
– Ingen er helt ukomplisert. Alt vi gjør, har en sammenheng, og hvis du undersøker hva som ligger i den sammenhengen, vil du nesten alltid oppdage noe som gjør selv den mest utrolige handling begripelig, selv om den ikke kan rettferdiggjøres eller tilgis. Leserne behøver ikke like romanfigurene mine, men jeg vil at de skal forstå dem.
Bestill Den blå timen hjem i postkassa her.
Kjøp Den blå timen som e-bok her.
Vår største frykt og skjulte lidenskaper
– Du har tidligere sagt noe om at det å skrive krimromaner og det å lese dem er en trygg måte å utforske det mørke i mennesket på. Hva legger du i det?
– Kriminalromanens popularitet, alle true crime-historiene som opptar oss, og thriller- og horrorsjangerens evige appell på TV og film forteller sitt om at vi har en veldig sterk hang til å ville lese historier om det mørke.
Hawkins peker på at noen snakker nedsettende om dette og synes det er morbid og til og med uanstendig, men når hun skriver, ser hun på det som en anledning til å kunne utforske ting uten at man selv risikerer noe ved det.
– I bøkene kan vi gå dypt inn i det vi frykter aller mest, vi kan forfølge skjulte lidenskaper, og vi kan bore i hvorfor vi higer etter eller er redd for visse ting. Min oppfatning er at krimlitteratur kan åpne opp for innsikter og i tillegg være underholdende.
«Piken på toget»-suksessen
– Piken på toget ble formidabel suksess. Hvordan opplevde du det?
– Jeg tror den graden av suksess som ble Piken på toget til del, var noe helt ekstraordinært for alle involverte – forlaget, agenten min og jeg.
De delte alle en viss optimisme med tanke på utgivelsen, men ingen hadde kunnet forutse det som skulle komme. Det ble både kjempespennende og overveldende på en gang.
– Når jeg ser tilbake, tror jeg det var først senere det gikk opp for meg hvor stort det hadde blitt.
Forfatterforbilder
– Er det noen forfattere du beundrer spesielt?
– Noen forfattere leser ikke skjønnlitterære bøker mens de skriver, men for meg er det å lese verkene til forfattere jeg beundrer, helt essensielt, det får fart på tankene mine og gjør meg kreativ.
– Det er altfor mange forfattere jeg setter pris på til at jeg kan nevne alle, men her er en kort liste: Sarah Hall, Charlotte Wood, Kate Atkinson, Pat Barker, Vendela Vida, Tsitsi Dangarembga, Laura Lippman, Shirley Jackson, Patricia Highsmith, Megan Abbott. (Jeg leser også bøker av mannlige forfattere! Donal Ryan, Cormac McCarthy, Jon McGregor, John Le Carre etc.)
– Til sist: Er det noe som skremmer deg?
– Så mange ting! Jeg har alltid hatt en fantasi om å bo i et gammelt hus langt unna alt, men faktisk ville jeg ligget våken og lyttet til hver knirk. Min barndom i Harare, Zimbabwe, tilbrakte jeg med å se på så mange skrekkfilmer. Jeg var glad da vi flyttet til England, da jeg var 17 år. Og selv om jeg var ensom, var flyttingen og opplevelsen av å være en outsider med på å forme meg som forfatter.
Den blå timen er oversatt av Line Gustad Fitzgerald.
Bestill Den blå timen hjem i postkassa her.
Kjøp Den blå timen som e-bok her.
