Bøkene om Elling er et fenomen i norsk bokverden, og snart er Ingvar Ambjørnsen klar med en ny Elling-bok. Det hele begynte med Utsikt til paradiset i 1993. I den andre boken om Elling, Fugledansen, som kom ut i 1995, ble leserne også kjent med den populære figuren Kjell Bjarne. Da begynte Elling-bøkene virkelig å bli et fenomen blant det store lesende publikummet.
Året etter fortsatte suksessen med Brødre i blodet, før den foreløpig siste boken Elsk meg i morgen kom ut i 1999. Bøkene har til nå solgt i over en halv million eksemplarer her til lands. Det er også laget tre spillefilmer og diverse teaterstykker, som er blitt satt opp over hele verden.
Inspirasjon til ny Elling-bok kom ved en tilfeldighet
Elling-romanene gjorde Ingvar Ambjørnsen til en av våre mest leste samtidsforfattere. Forfatterens humor og dype innsikt i menneskesinnet gjorde at romanserien om den ensomme Elling ble en stor salgssuksess. Samtidig ble den hyllet av kritikerne, og innbrakte Ambjørnsen Brageprisen, Bokhandlerprisen og Riksmålsprisen.
Vi har tatt en prat med Ingvar Ambjørnsen om den nye romanen hans:
– I år er det 20 år siden den fjerde og siste romanen om Elling, Elsk meg i morgen, kom ut. Når og hvordan fant du igjen Elling?
– Han dukket opp ved en tilfeldighet på høstparten 2013 da en person ville ha meg til å blogge for en blogg-portal. På den måten oppstod tanken om Elling som blogger. Jeg ønsket ikke å blogge på den portalen, men ideen om Elling og blogg førte til at det åpna det seg en masse muligheter.
– Jeg hadde trodd Elling var død for meg, men da var han tilbake. Det førte til turné over store deler av Norge med nye Elling-blogger, og så balet det på seg med dikt av Elling og til og med en poesisamling av Elling og en annen av figurene i bøkene: Alfons Jørgensen.
– Da det var blitt så stort igjen, kjente jeg at jeg måtte ha et gulv til det hele – ha ham i en ny roman. Det første jeg så av Elling nå, var at han satt i en sokkelleilighet i en gammel villa på Grefsen.
Var «fullstendig ferdig» med Elling
– Hadde du planlagt å la Elling gjenoppstå?
– Dette var overhodet ikke planlagt. Jeg var fullstendig ferdig med Elling for 20 år siden. Jeg har fått spørsmålet en million ganger om å ta ham opp igjen, men det mente jeg var helt uaktuelt. Men turneen med Elling som blogger førte ham tilbake som en ivrig ytrer i vår tid. Da var det også nødvendig å skrive romanen med dette utgangspunktet.
Er Ekko av en venn en fortsettelse av den siste Elling-romanen Elsk meg i morgen?
– Hvor Elling har vært i alle disse årene, vet ikke jeg, og det er jeg heller ikke interessert i. Denne romanen er på ingen måte en direkte fortsettelse av de fire første bøkene, for det ligger mange år i mellom. Nå møter vi Elling på Vestfoldbanen på vei til Oslo med buss for tog fra Drammen. Det er en mann i slutten av femtiåra. Fire yngre enn meg selv, født i 1960.
En grunnleggende ensomhet
– Hva handler Ekko av en venn om?
– Denne romanen er en beretning om Ellings tilbakekomst og hvordan han etablerer seg på sin siste bostedsadresse. Han er ved reisens ende. Alle Elling-bøkene handler om en grunnleggende ensomhet. Denne boken likner mest på den første romanen, Utsikt til paradiset. Elling er igjen nesten helt alene. Han forholder seg til personer som er mer eller mindre utenfor rekkevidde – folk på venteværelset hos legen, i kassa på nærbutikken eller på en kaffebar. Men Elling er ikke tett på noen.
– Elling har landa nå
– Har du lest deg opp på dine egne bøker?
– Jeg har ikke leste alle Elling-romanene om igjen, bare den første. Jeg ble slått av hvor dunkel den var. Men det er ikke denne. De ligger likevel godt til hverandre og minner om hverandre, men Elling har landa nå. Han er rolig, og stort sett er alt ok. Livet er ålreit, men han har naturligvis uforløste lengsler som han alltid har hatt. Mye av fortellingen skjer i Ellings hode. Her er det lite dialog, og det er hans virkelighetsoppfattelse som er det sentrale.
– Hvilke andre kjente og kjære skikkelser er med?
– Kjell Bjarne er død. Det var helt nødvendig. Det ville jo ikke gått hvis de to hadde hatt et sprudlende samliv i disse 15-16 årene mellom Elsk meg i morgen og Ekko av en venn som jeg da ikke hadde noe kjennskap til. Kjell Bjarne er en figur som mange med meg er glad i, men han var et gjestespill som ble lengre enn planlagt. For å starte opp helt på nytt med Elling, var det nødvendig å sende Kjell Bjarne til de evige jaktmarker.
– Men Kjell Bjarne er jo der som en skygge. I en tidligere versjon av denne nye romanen hadde jeg programfestet at Kjell Bjarne ikke skulle nevnes med navn. Men nå er han hjertelig til stede i tilbakeblikk, og Elling klarer nå å se på ham med andre øyne og verdsette vennskapet.
Mottakelsen
– Hva tror du om mottakelsen av en ny Elling-bok nå så mange år etter den forrige?
– Jeg er ikke veldig stressa. Jeg tenker det blir litt blanda drops. Det må det bli etter alle disse åra som har gått, for jeg skrev jo den første allerede i 1992. Det finnes så mange lesere, og fire bøker som blir lest på mange måter, og i tillegg finnes det tre filmer og to teaterstykker. En eneste saus.
– Når jeg har turnert med Elling-bloggene, har jeg likevel fått en overveldende respons. Ingen av dem som har vært til stede har hatt problemer med å forholde seg til den nye Elling.
– En nødvendig forutsetning er at man husker Elling, men folk husker så forskjellig. De fleste husker det lyse og morsomme, og i mindre grad for eksempel Elsk meg i morgen, som er ganske mørk. Man husker ikke at han i perioder er psykisk syk og faktisk psykotisk. Nå har jeg tenkt at det er viktig å få vekk forestillingen om at Elling og Kjell Bjarne jabber rundt med hver sin strikkelue.
Vil lytte til leserne
– Nå når du har åpnet opp for Elling, blir det flere romaner om ham?
– Det avhenger av responsen. Jeg er en fyr som har hundreogfemtitusen ideer i huet. Jeg får ikke skrivesperre, men derimot er jeg opptatt å forfølge de gode ideene. Nå er jeg så gammal at jeg er villig til å lytte til hva leserne mine er interessert i, for jeg har kanskje ikke så mange bøker igjen i meg.
– Jeg tenker ikke så mye på kritikerne, men på hva leserne mine sier. Og jeg tenker på salg. Jeg har funnet Elling igjen, og vil gjerne prioritere ham om det er det folk ønsker.
– Og til slutt – hvor lik er Elling Ingvar Ambjørnsen?
– Jeg pleier å svare at det er ikke noe av ham i meg, eller ingen paralleller, men ingen av vennene mine klarer å holde seg alvorlige når jeg sier det. Alle som for eksempel har sett meg forsøke å finne ut av et dataprogram, ser Ellingen i meg.
– Selvsagt er en av grunnene til at Elling er blitt en folkekjær skikkelse at man selv kjenner seg igjen. Jeg har aldri lagt skjul på at jeg har brukt mange av mine egne fobier og mer eller mindre skrullete greier, som så jeg overdriver og karikerer. Mange vet at jeg jobbet i psykiatrien, og har dermed trodd at jeg fant ham på en institusjon eller bak lukkede dører, men jeg traff ham på trikken, på 7-Eleven, på Coop og på toget.
