Det var en gang en ung mann, la oss kalle ham Filosofistudenten. Han var en sympatisk mann på alle vis, belest og intelligent. Men han fikk det liksom ikke til med damene. Filosofistudenten var veldig opptatt av Hegel, Heidegger, Habermas, Hamsun. Han snakket gjerne om Kant og Kafka. Selv leste jeg mer samtidslitteratur, Filosofistudenten sa: Solstad! — ansiktet strålte som en sol. Jeg sa Marguerite Duras, Suzanne Brögger, Kerstin Ekman, Eldrid Lunden, Cecilie Løveid. Eller hvis du absolutt vil lese gamle bøker av døde forfattere så les: Virginia Woolf og Simone de Beauvoir. Filosofistudenten så ulykkelig ut. Jeg sa at det sikkert ville hjelpe ham å få damer.
Det finnes menn som klager på at de alltid og fortsatt må ta initiativet. Det er ikke sikkert de må det. Det kan også skyldes at ingen kvinner er interessert i akkurat dem. I stedet for å lure på hvordan de skal gjøre tilnærmelsene så de virker (jeg legger hånda på låret hennes, hun tar den vekk, ergo legger jeg hånda på låret hennes hardere neste gang), kan de rette blikket på seg selv og spørre seg selv: hva er galt med meg? Hvorfor forstår jeg ikke kvinner? Hva skal jeg gjøre for å bli interessant i kvinners øyne?
Kanskje det er enda verre, kanskje det er Ebba Witt-Brattströms Kulturmannen! Er det best å rømme nå?
Et betimelig spørsmål. Hva er kvinner opptatt av? Hvilke bøker leser de? Hvilke filmer liker de? Hvem er de? For (heterofile) kvinner er dette sjelden et problem, majoriteten av hovedpersonene de har møtt siden de var små, er gutter og menn. Enten man leser bøker, blader, magasiner, aviser eller ser på tv og film. Mennene er overalt. Kjøper du et dameblad så er de fulle av råd om hvordan menn er, hva de tenker og hva du skal gjøre for å tekkes mannen (les: få han interessert).
Hun som sitter på kaffebaren der for eksempel, hva er det hun leser? Er det Lena Andersson eller er det Vigdis Hjorth? Kanskje det er enda verre, kanskje det er Ebba Witt-Brattströms Kulturmannen! Er det best å rømme nå? Det finnes nok av damer som ikke maser så mye. Som bare digger og dyrker menn og ikke snakker om feminisme. Man kan ligge med damer uten å lese dem. Jada, jada. På den annen side: har det aldri skadet en mann å lese flere kvinnelige forfattere. Ikke på noen måte. Se bare på filosofistudenten:
Han begynte å lese Suzanne Brøgger, Erica Jong, Virginia Woolf og flere andre. Han traff en dame som studerte litteraturvitenskap og som ble mektig imponert over hans bitekstualitet (Å lese både kvinnelige og mannlige forfattere). De giftet seg og levde lykkelig alle sine dager.
Mens kompisene hans ble skilt, diskuterte Filosofen og Litteraturviteren Simone de Beauvoirs Det annet kjønn. Og da var det strengt tatt ingen grunn til å skille seg.
