Norsk science fiction fikk for alvor rotfeste i den kollektive underbevisstheten da Jon Bing og Tor Åge Bringsværd, i samarbeid med NRK, produserte serien Blindpassasjer i 1978. Før det ble norske sci fi-utgivelser ofte latterliggjort eller avvist av kritikere, i motsetning til i utlandet, der sjangeren så stor markedsvekst allerede på 50-tallet.
De siste årene har norsk science fiction-litteratur fått en skikkelig oppsving. Unge forfattere utgir stadig bøker som utforsker teknologisk og sosiologisk utvikling, og tar leseren med på en reise bortenfor stjernene. Og noen år tilbake kom sågar Tor Åge Bringsværds klassiker Syvsoverskens dystre frokost fra 1976 ut i en flott nyutgivelse.
Vi har samlet et utvalg av det beste ny, norsk science fiction har å by på.
Kimæren våkner – Lina-Marie Ulvestad Halås
Kimæren våkner er en historie om ikke å høre til i sin egen kropp – bokstavelig talt. Kim er fanget i en annen kropp.
Som ung student går hun innom et foredrag på universitetet der de snakker om muligheten for å fryse ned hjernen til folk som dør, og så en gang i fremtiden vekke dem til live med en ny kropp.
Hun melder seg frivillig uten å reflektere så mye mer over det før hun våkner opp en gang i fremtiden.
Kim var en engasjert student med en framtid i et Greenpeace-opplegg i Antarktis da hun «døde». Dessverre er det prosjektet også lagt ned, og hun ender med en deltidsstilling som stuepike på et hotell. Etter hvert begynner hukommelsen hennes å svikte, og store deler av livet hennes faller ut.
Lina-Marie Ulvestad Halås debuterte i 2019 med romanen Randhav. Med Kimæren våkner forsetter hun undersøkelsen av populærkulturen og den moderne teknologiens rolle og påvirkning på livene våre.
Det er noen andres hender som vasker meg om morgenen, som sminker meg, løfter håret mitt opp og setter det i en knute. Jeg betrakter noen ta på en annens kropp, men føler selv berøringene på min.
Fra Kimæren våkner
Tolv lysår – Gro Dahle
Gro Dahles Tolv lysår kan beskrives som speisa og helt naturlig på samme tid.
Vi befinner oss i 2032. Norske Vera er en av 19 000 søkere til NASAs treningsprogram for astronauter. Vil hun bli en av de få som skal reise til en romstasjon? Mars er en opplagt destinasjon, men stormaktene USA og Kina har også større planer. Hvis menneskene virkelig skal nå langt, for eksempel tolv lysår ut i verdensrommet, må astronautene være forberedt på å si farvel til verden for godt.
Boka fikk gode skussmål fra anmelderne da den utkom. Dagsavisen skrev bl.a.: «frydefull og spennende underholdning», og Tønsbergs Blad trillet en femmer på terningen og mente at boka er «spennende som en kriminalroman» og vekker nysgjerrighet og refleksjon.
Fugl – Sigbjørn Skåden
Skåden skriver fram et klaustrofobisk portrett av en menneskekoloni i det ytre rom, på en planet hvor landskapet sakte eter seg inn i mennesket, fortærer det innenfra. Boka fikk terningkast fem i Stavanger Aftenblad, som skrev «Utsiktene er dystre, men romanen er gripende.»
2048: Et barn fødes på Heim, en tidligere ukjent planet som en gruppe forskere har kolonialisert. Men én av forskerne er ikke bare forsker. Hun er også mor. Og hun har en plan for sin datter.
2147: En ny delegasjon forskere fra Jorda ankommer Heim. De snakker også om håp og fellesskap. Men når sannheten om de ugjestmilde forholdene på Heim synker inn i dem, kommer en annen agenda gradvis til syne.
Fugl er en roman om håp. Håp om å finne en ny natur å være menneske i, håp om et nytt hjem.
Lysår – Didrik Morits Hallstrøm
Lysår er en mørk og uovervekkende science fiction-roman fra forfatteren bak Krø og Du er ikke død før jeg slutter å elske deg.
Solstormer har gjort jorda ubeboelig. Menneskehetens siste håp, 16 utvalgte passasjerer i kryosøvn og med slettet hukommelse, er på vei til nærmeste levbare planet, 319 år unna. Norge, den eneste våkne ombord på romskipet, gjør det beste ut av vakten sin. Han vasker korridorene, løser de ukentlige testene, tar pillene og overser de merkelige bankelydene fra lufteannlegget. Alt forandrer seg når Norge oppdager en skjult melding i selvmordsbrevet fra Nederland. Han befinner seg snart på en umulig reise gjennom tid og rom. Tilbake til den han engang var og det han engang forlot.
«Skildringene av det ensomme livet på romskipet «Vita» er gjort med en detaljrikdom og intensitet som setter klørne i leseren umiddelbart.», skrev Anders Veberg i sin anmeldelse av boka i Aftenposten.
Verdenshavet – Cornelius Jakhelln
Verden er gått av hengslene: Gudene er på jakt etter et nytt sted å bo. Med mektige fiender bak hver busk – og under isen – må Sigurd legge ut på en reise. Ingenting er umulig i denne sagaromanen, der Jakhelln tar oss med tilbake til universet fra den prisbelønte Gudenes fall. I et distinkt og særegent språk skriver Jakhelln videre i den samfunnskritiske sc-fi-tradisjonen.
Verdenshavet følger opp i sporene etter gudenes fall, sånn helt bokstavelig. Verdenshavet er nok et annet navn for de fleste av oss ville kalt verdensrommet – men om noe så er dette alt annet enn normalt.
Drømmelinsene – Stig Beite Løken
Drømmelinsene er en morsom roman, samtidig som Stig Beite Løken tegner et presist og sårt portrett av en ensom mann. Ikke minst reiser boka spørsmålet om hva informasjon- og underholdningsteknologien gjør med oss, uten at det er noen entydig teknologikritisk roman.
Drømmelinsene finner sted i nær framtid, der vi møter en eiendomsmegler i Stavanger som skal være med på et pilotprosjekt: eiendomsmeglerfirmaet han jobber i skal begynne med virtuelle visinger av eiendom ved hjelp av de såkalte drømmelinsene.
Drømmelinsene er en teknologi som kort sagt består av at man tar på seg et par linser før men sover og så kan man kjøpe «drømmer» som man så deltar i. En slags virtuell verden der man, bokstavelig talt, kan leve ut drømmene sine.
Bella Blu – Terje Dragseth
Bella Blu: Håndbok for verdensrommet er noe så sjeldent som en sci-fi-diktsamling, en stemme fra framtiden.
Terje Dragseth undersøker med sin siste samling et lyrisk språk som tar inn over seg naturvitenskapens kunnskap om verden. Blant dem som får taletid i Bella Blu er både Voice Over 1, Voice Over 2, Nattbudet & Den geometriske jenta.
Science fiction-diktsamlinga «Bella Blu» av Terje Dragseth er enormt omfattande og imponerande og endrar òg vår oppfatning av kva dikt kan vera.
Helge Torvund, Dagbladet
Syvsoverskens dystre frokost – Tor Åge Bringsværd
Hva hadde norsk sci-fi vært uten Tor Åge Bringsværd? Syvsoverskens dystre frokost ble først utgitt 1976 og oversatt til flere språk. Nå er denne klassikeren endelig tilgjengelig igjen, til glede for nye lesere. Syvsoverskens dystre frokost er en av Tor Åge Bringsværds morsomste og mest oppfinnsomme bøker. Intrigen starter i New York og ender på den andre siden av regnbuen. Underveis møter vi Muhammad Ali, Kaspar Hauser og en rekke andre historiske skikkelser. Sammen viser de kaoset, brutaliteten og skjønnheten i historiens vev.
Vi møter en mann som tror han er forfulgt av Døden, en drabelig finne som bare kan elske til tonene av Evert Taube, en hotellgjest som ikke riktig vet om han skal og bør hoppe ut av vinduet, en skurkaktig tannlege som er ulykkelig forelsket i en kvinne som er ulykkelig forelsket i en mann som sitter stum og naken på et hustak og skriver tall på små lapper… Det er en lattermild og alvorlig bok om en metropol sett i et trollspeil, om en verden som langsomt fortæres innenfra. Men også, på Bringsværds vis, en ironisk roman om den romanen som aldri ble skrevet.
