Hvem var egentlig Tryggve Gran?
- Polarhelt. Var med Scott til Sørpolen før første verdenskrig.
- Fly-pioner. Fløy over Nordsjøen, samtidig som første verdenskrig brøt ut, og Gran fikk dermed mindre oppmerksomhet rundt heltedåden enn han hadde fortjent.
- Offiser. Krigshelt fra første verdenskrig, da han gikk inn i flyvåpenet på britisk side.
Sannelig, et eventyrlig liv levde han! Han var dessuten høy, mørk og stilig. En ekte helt.
Men så kom andre verdenskrig. Tryggve Gran meldte seg inn i NS i 1940. Hva skjedde? Hvorfor denne fascinasjonen for Tyskland?
Han var en egenrådig og temperamentsfull rikmannssønn fra Bergen, faktisk så temperamentsfull at han hadde tre voldsdommer og det første ekteskap ble opphevet, kanskje var det medvirkende til også det andre ekteskap røk. Han prøvde en tredje gang med en snart 30 år yngre kvinne. De giftet seg i 1941. Ved siden av sine to døtre som han hadde fra før, fikk de to en sønn og levde et tilsynelatende harmonisk ekteskap. Men ingenting av dette kan forklare hvorfor han gikk fra britisk side under første verdenskrig til tysk side under den andre.
Han ble gradvis mer tyskorientert utover på 1920-tallet. Nedbyggingen av norsk forsvar generelt og norsk luftforsvar spesielt, bekymret ham. Tyskland representerte derimot den nye tid. Han holdt en rekke foredrag om «Verdenssituasjonen og vi», der han snakket om behovet for et sterkt forsvar. Selv om Gran både formelt og reelt stod på siden av det militære etablissement i Norge, var en rekke offiserer aktive i militante og reaksjonære bevegelser i mellomkrigstiden, så han var langt fra alene.
Han var også med på å grunnlegge foreningen Norske krigsveteraner i 1927, som ble tyskfascinert. Og ikke minst, så var det denne Hermann Göring, som Gran visstnok skulle ha skutt ned flyet til under en luftkamp i 1917. Først på 1930-tallet utviklet det seg noe som kan fremstå som et vennskap mellom de to, på den tiden da Göring og Hitler var i ferd med å omforme Tyskland til et diktatur. I 1934 var 20 år gått siden Gran fløy over Nordsjøen. Dette måtte feires, med bistand fra Göring, og Gran krysset luftrom og fløy fra Kjeller til Berlin, Paris, London og med retur Norge.
NS var i hovedsak nasjonalistisk med fascistiske overtoner, men ideologi var neppe typisk for Tryggve Gran. Tyskernes flystyrke var overlegen den britiske i 1940, det var dette som var det sentrale for Gran. Han var dessuten tidligere britisk offiser og følte at han måtte logre for Quisling og Nasjonal Samling, hevdet han under rettssaken mot ham.
Da retten behandlet saken hans i november 1948, anførte den at Gran ikke hadde vært noen «ondsinnet nazist», selv om han heller ikke hadde risikert noe stort personlig ved den hjelpen han hadde ytt. Han ble dømt til 18 måneders fengsel for sitt landssvik.
Gran fikk mange år etter 1948 til å rehabilitere seg, han døde ikke før i 1980. For sine store bragder hadde han følt seg tilsidesatt og glemt, men nå ble han reelt skjøvet ut i skyggenes dal. Han ble en ikke-person i polar- og flymiljøet. Han holdt fram med å holde foredrag og være forfatter. Det var tiden som pilot han skrev om, og om årsaken til at han gikk inn i NS forble han taus.
