Endelig har TV-serien Halvbroren premiere på NRK. Jeg har enormt store forventinger og håper og tror det ikke blir en ny Erobreren-flopp.
Mens vi venter på Barnums historie i etterkrigstidens Oslo, vil jeg derfor feire Lars Saabye Christensen med et av de nydeligste diktene han har skrevet. Det heter «Jeg vil være det rolige regn» og er hentet fra samlingen Paraply som kom ut i 1982. Det finnes også i den flotte samlingen med dikt i utvalg Under en sort paraply. Selv om jeg dessverre er litt for utålmodig og oppfarende til å være som et «rolig regn» for min elskede, så har jeg forsøkt å innynde meg hos kjæresten min med dette diktet. Og jeg prøver igjen.
Jeg vil være det rolige regn
Jeg vil være det rolige regn
som faller når min elskede har glemt sin paraply
jeg vil være den heldige dråpen
som renner langs hennes nese
jeg vil være den skålen med vann
hun samler i sine hender
jeg vil tromme mot ruten i rommet
hvor hun skal sove i kveld
jeg vil være det rolige regn
som ingen er redd å gå ut i
jeg vil tenne trærnes kroner
og lage dammer til lekne barn
*
jeg vil være det rolige regn
som får min elskede til å sove
så vil jeg stå på skrå gjennom drømmen
som en søyle av stigende sol
