Hardt å være taper

I 1972 gikk jeg på ungdomsskolen, og da kom Ole Paus beste plate, Garman, ut. Jeg elsket blandingen av anarkistisk opprør og poesi, og på mang en fest drakk jeg vin og brølte ut Paussanger. Jeg forsøkte meg nok med ”nå kommer jeg og tar deg” eller ”hold meg, en ny dag er nær, og den er ingenting å være redd for», men endte som regel med å synge: ”Det er hardt å være en taper, der hvor tapere er forbudt.” Ole Paus var Norges første rocke-poet, og han har rett i at han har skrevet noen flotte tekster. Her er en av dem:

Du kaller det vakker musikk

Det er hardt å være en taper,

der hvor tapere er forbudt.

Et hvert forhold du glir inn,

det kommer til å bli slutt, og

uansett hva du begynte med, så blir det forbi, og

uansett hva som skjedde, så vet du at skylden var din, så

det som andre kaller vakker musikk eller sånn som du kaller blues

 

Da jeg slo øynene opp i dag morges,

så var sengen min vekk.

Jeg frøs som en bikkje, og taket var lekk.

Og det regnet gjennom vinduet. Gulvet var vått

Og det første jeg forsto var at du hadde gått med ham,

og at dere fremdeles gikk rundt på jorden og kalte det vakker musikk,

det som jeg nå kaller blues

 

Men okay så dra til helvete da,

og kom deg bort herifra.

Hvis noen spør hvordan jeg tar det,

skal du se at jeg er helt likeglad.

Og hvis noen spør hvorfor jeg gråter,

så er jeg slettes ikke trist.

Det er bare en ny form for latter som er øvd inn siden sist.

Det er den som du kaller vakker musikk det, og som jeg kaller blues

 

Men okay så dra til helvete da,

og kom deg bort herifra.

Hvis noen spør hvordan jeg tar det,

skal du si at jeg er helt likeglad.

Det verset har jeg vært gjennom før en gang.

Og det verset det er virkelige liv mer i virkeligheten enn i denne sangen,

som jeg sitter i et platestudio og kaller vakker musikk,

og som jeg håper at dere skal kunne kalle blues

 

Et vers til, et til

 

Hvis en dag du skulle syns at din vakre verden er gått i knas,

så skal du se efter meg, for da har jeg betalt kalaset.

For en kvinne er som et hus, det finnes alltid en åpen dør.

Og da skal jeg blanke innom, tusen sko har blitt slitt ut der før.

For da er det blitt min tur til å kalle det vakker musikk, det som du nå kaller blues