Lucinda Riley er en av Norges mestselgende forfattere. Hennes romaner har snart solgt i en halv million eksemplarer her i landet. I seks uker lå hennes roman De syv søstre på toppen av bestselgerlisten for pocket. Den var første bok i en serie på syv frittstående romaner om syv søstre. Hver roman i serien følger en av søstrenes historier. Maia, Ally, CeCe, Tiggy og Electra ble adoptert fra ulike deler av verden av den sky mangemillionæren de bare kjenner som Pa Salt. Når han dør, etterlater han hver av døtrene et spor som leder til fortiden deres, i tillegg til et sett av koordinater inngravert i en armillarsfære som viser hvor i verden han hentet dem. Men hvem var Pa Salt? Og hvorfor mangler den syvende søsteren?
I Stormens søster er vi kommet til Norge både i nåtid og på 1870-tallet. Her er det Allys historie som blir fortalt. Hun er en dyktig seiler og skal konkurrere i en av verdens mest utfordrende regattaer når hun får beskjed om adoptivfarens brå og mystiske død. I hui og hast reiser hun tilbake til barndomshjemmet, et vakkert slott ved Genevesjøen, for å treffe sine fem søstre. Hun har også, uten at søstrene vet det, innledet et intenst kjærlighetsforhold.
I etterkant av de opprørende hendelsene forlater Ally sjølivet for å følge sporene adoptivfaren Pa Salt har etterlatt henne slik at hun kan finne tilbake til sitt biologiske opphav. Sporene fører henne til Norge, og her oppdager hun at hennes egen historie er nært knyttet historien til en ung og ukjent sangerinne, Anna Landvik. Hun levde for over hundre år siden og sang i den første oppsetningen av Ibsens Peer Gynt, til Griegs berømte musikk. Vi får ta del i Annas dramatiske reise fra en liten bygd i Telemark, via Christiania og videre ut i verden.
Jeg vil ikke røpe for mye, men kan love at her er det stoff som vil vekke oppsikt. Her i huset har vi jobbet mye for å hjelpe Lucinda Riley med research, og vi er svært stolte over resultatet, for dette er hennes beste roman til nå. Selv er jeg også litt stolt over at Lucinda har oppkalt en av bokens hovedpersoner etter min yngste sønn, selv om han selv ble litt deppa over tilnavnet som hun har gitt ham: den onde.
