Det er ikke bare storebror som ser deg, det er hele fordømrade familien.
Buzzadorene er et reklamebyrå som ble opprettet i 2005. Det omtaler seg selv som Skandinavias ledende innen Word of Mouth Marketing og Social Media Marketing. Det rekrutterer helt vanlige folk, gir dem gratisprøver på varer og tjenester og ber dem skrive og si sin ærlige mening, både online og offline. Du kan altså bli utsatt for reklame ansikt til ansikt med dine venner.
Første gang jeg leste om denne typen virksomhet, på 1990-tallet, tenkte jeg: «Oi. Blandingen av økonomisk makt og kynisme har brutt ned skillet mellom det offentlige og det private.». Nå kan vi bare drømme oss tilbake til det naive nittitallet. Reklamen har ikke bare gjort sitt inntog i privatlivet. Annonsørene har begynt å overvåke oss.
Vi leste nettopp om kvinnen som endret sin Facebook-profil og ga seg ut for å være mann, for å slippe å bli dynget ned i nettreklame for slanking, voksing og Organic Bodywork. Men Internett vet mer enn hvilket kjønn vi påberoper oss. Både Google og Facebook logger dine interesser for å kunne selge deg til de riktige annonsørene. Søker du på snøfreser, blir du dynget ned i snøfreserreklame. Internett er ikke som en vanlig avis. Det er en avis som leser deg. Uggent nok. Men det er til å forstå; et eller annet sted skal nettselskapene tjene sine milliarder. Noen må betale for gratis nettinnhold. Langt mer uggent er det at reklamenettverkene tilsynelatende har adgang til mer enn søkehistorien når de skal finne ut hva de vil selge meg.
Sist fredag morgen sendte jeg regnskapsføreren min en e-post. Straks etter lå dette reklamebanneret – som jeg aldri har sett før – øverst på Startsiden:
| RegnskapsprogramBrukt av regnskapsførere. Og +70 000 fornøyde kunder (Klikk her) |
Et klikk førte til www.e-conomic.no. Banneret ble snart erstattet av andre, men tilbudet dukket pussig nok opp igjen noen dager senere. Da jeg tok en pause i arbeidet med teksten du leser nå, hvor jeg hadde brukt ordet «regnskapsfører» to ganger, lå det igjen et banner fra e-conomic på Startsiden. Det kan godt være en tilfeldighet.
Denne uka var jeg innom nettbanken og fikk beskjed om at DnB har kredittvurdert meg i forbindelse med et lån. Tilbake på Startsiden lå det nå et banner hvor axo.no tilbød refinansiering av smålån. Jeg hadde ikke googlet ord som lån eller finansiering. Senere samme dag dukket det også opp reklame for kredittkortet re:member på både Startsiden, Dagbladet og guardian.co.uk. Pussig? Absolutt. Men dette kan også være tilfeldigheter.
En fyr jeg kjenner skrev i privat e-post at han var deprimert og plaget av angst. Snart dukket det opp fire reklamer for psykologtjenester i Gmails browservindu. Blant annet for en psykolog i samme by. I samme gate. Tilfeldig? Ikke tale om. E-posten er ikke som vanlig post. Den leser deg.
Det går an å skjule sine nettspor. Man kan kryptere nettbruken. Men jeg er vant til å gå på biblioteket uten svart halvmaske og på Meny uten handlelapp i kode. Jeg er vant til å snakke i telefonen uten å bruke røverspråk. Derfor sliter jeg med å ta inn over meg at nettet er noe ganske annet. At det er et marked hvor selgerne og lommetyvene er de samme menneskene. Og selv om jeg forsøker å skjule mine spor, vil de fortsatt lete.
Problemet er ikke at jeg får bannere som frister meg med Hurtigruta eller datingtjenester eller inkontinensbind. Det kan jeg leve med. Blir jeg veldig lei, kan jeg til og med endre annonseinnstillingene på Google. Problemet er heller ikke at jeg er dårlig til å gjemme meg. Problemet er at noen spaner på meg. Det skal være politiets og PSTs privilegium.
Jeg har ikke sagt ja til å bli overvåket, ikke mer enn jeg har godtatt at noen dirker seg inn i leiligheten for å se hva jeg bruker av hygieneprodukter.
Vi ble da vitterlig opprørt da vi fikk vite at NSA overvåker alle hele tiden. At fremmede kan se hvem vi har ringt til, hvem vi har sendt e-post til og hvilke nettsider vi har besøkt. Det virker som om vi ikke blir like opprørt når overvåkingen utføres for det private næringsliv. Selv ikke når denne overvåkingen later til å være enda mer omfattende.
Jeg vil gjerne vite hvordan informasjonen samles inn som brukes til å sende ut reklame for Norwegian og Amazon og psykologportalen Favne, hvilke av mine PC-aktiviteter som logges av fremmede, hvordan informasjonen lagres og hvem som har tilgang til den.
Dessuten vil jeg vite om de som skal stanse selvmordsbombere og de som vil selge meg Mary Poppins på Blu-ray får sine opplysninger fra samme hold. Her burde det være mulig å oppnå stordriftsfordeler. Samarbeider de ikke allerede, er det sannelig på tide at de begynner. Som skattebetalere er vi alle med å finansiere den politiske overvåkingen. Skal vi først overvåkes, må vi slippe å betale mer for det enn nødvendig.
Google betaler 2,4 % skatt av sin virksomhet, siden de flytter inntektene fra land til land. Mottoet deres er «Don’t be evil».
Første gang publisert i Dagbladet
