Kjære venner, forretningsforbindelser og alle dere andre!

Vi har fått tak i fjorårets julebrev fra De rike, og gjengir det her i sin helhet.

Ja, så er atter den tiden av året kommet da Vi rike setter oss ned i vårt lønnkammer og tar vår Tibaldi-penn fatt for forsøksvis å sette ord på begivenhetene i året vi har lagt bak oss.

Vi har vært gjennom vårt første hele år med den mest rikdomsvennlige regjeringen siden nittenåttitallet. Endelig har vi fått en regjering som ikke skjems for å si at den står på vårt parti. På parti med sannheten. Den allment vedtatte økonomiske sannheten. Den som bare er sånn, uansett hva såkalte «økonomer» måtte si.

Økt adgang til midlertidig ansettelse ble en skikkelig boost for Oss rike. Anledningen til å slippe å gi noen fast jobb motiverer oss til å investere. Det må lønne seg å tjene penger. Slik skaper vi velferd for alle, som alltid har vært vårt fremste og eneste mål, og når vi truer med å ta med oss formuen og flytte arbeidsplasser til utlandet, så er det kun for å understreke hvor glad vi faktisk er i dette landet.

Skattekutt frigjør kapital til å investere i fremtiden, i ny og for den saks skyld gjerne grønn virksomhet. Oljen kommer til å ta slutt, eller i verste fall bli forbudt å bruke. Tross alt ønsker ingen at det varmere klimaet truer påskeføret. Derfor må forholdene legges til rette for at nye ideer kan omsettes i ny og gjerne grønn handling. Vi husker alle 2012, den gangen en Tesla i kollektivfeltet fortsatt kunne suse forbi bilene som sto og stampet i filene utenfor. Tenk på frigjort kapital som den Teslaen.

De ekstra pengene Vi rike tjener ved hjelp av denne regjeringen, skal selvfølgelig komme samfunnet til nytte. Vi kommer til å investere dem i lønnsomme arbeidsplasser. Gjerne i Norge, dersom det skulle vise seg å være regningssvarende.

Det har også gledet oss å se at det norske samfunn i all hovedsak har godtatt disse endringene, og heller lager styr om at det endelig er blitt tillatt med Segway og proffboksing. Selv er vi ikke særlig interessert i at man nå fullt lovlig kan slå hverandre i ansiktet for penger, men vi registrerer at andre er det og gleder oss på deres vegne.

Riktignok ble det noe oppstuss da de uføre ble fratatt sitt barnetillegg. Selv oppfattet vi det som en vennlig henstilling til de uføre om ikke å pådra seg flere barn enn man faktisk er i stand til å håndtere. Det blir som når uteliggere insisterer på å ha hund. Da bortsett fra at de i det minste sørger for at dyret får nok luft. Det er faktisk bedre at uteliggere har hund enn at uføre har barn som de likevel ikke har råd til. Det er en allment vedtatt økonomisk sannhet.

Det har vært et godt år for oss som liker å eie ting. Næringsminister Monica Mæland har spredd makten og sørget for at nye mennesker fikk anledning til å eie Cermaq og Entra, hvor Staten tidligere eide mesteparten. Riktignok utenlandske interesser, men de er i det minste interessert. Det som alle eier, eier ingen. Det blir som de to søstrene som fikk en hest på deling. Da de ikke klarte å bli enige om hvem som skulle fôre den, sultet hesten i hjel. På det tidspunkt hadde den skrantet såpass at man ikke en gang fikk solgt den til en restaurant. Slik er det: Mens søstrene kjekler, dør hesten. Og kan ikke engang slaktes. Denne allment vedtatte økonomiske sannheten er endelig blitt en del av den norske regjeringens ideologiske fundament, ikke bare (som under Stoltenberg) av dens praksis. Vi ønsker Monica lykke til videre med maktspredningen. Måtte hun spre makten grundig og over et stort område.

Vi setter pris på at regjeringen åpent sier at man ønsker å gjennomføre irreversible endringer i det norske samfunnet. Om noen av disse endringene ikke faller i smak hos enkelte Høyre-, Venstre- og Krf-velgere, og om noen av disse velgerne leser dette: Dere visste da dere stemte på Høyre, Venstre eller Krf at disse partiene kom til å trenge Frp-s støtte og således måtte gi Frp innflytelse ved å komme dem i møte på flere områder. Derfor har dere ingen grunn til å spille overrasket når Regjeringen vedtar saker som Frp er alene om å støtte og som 89 % av velgerne er mot. Slik fungerer politikken i et parlamentarisk demokrati, og hvis dere ikke liker det, kan dere flytte til Kina. Som for øvrig er et spennende land med store investeringsmuligheter, selv om vi ikke kunne tenke oss å bo der selv, for å si det sånn.

Vi setter pris på at Erna Solberg styrer landet i henhold til disse allment vedtatte økonomiske sannhetene, som er så innlysende at det ikke skal være nødvendig for journalister å spørre henne om dem. Hun kommer uansett ikke til å svare.

Hele to prosent av det norske folk mener at de økonomiske forskjellene er for små. Dette viser at regjeringen er på rett vei. Kan man øke forskjellene mer i 2015, vil vi kanskje allerede om ett år se tretallet.

Vi ønsker alle en god jul og et godt nytt år preget av maktspredning og sannhet!

Hilsen De rike

Første gang publisert i Dagbladet