Etter en uke med flikking, ser jeg fram til å levere manus fra meg for annen gang onsdag kveld eller torsdag formiddag. Mange har kanskje lurt på hvor mange ganger det er mulig å bruke ordet «jo» i et avsnitt. Nå som jeg har lest min egen tekst, kjenner jeg svaret: Altfor mange. For øvrig har det vært et mål for arbeidet at karakterene (som det heter nå) skal hete det samme hele veien, at ingen blir tjue år yngre fra ett kapittel til neste, at leseren har en vag idé om hvilken dag det er og hvem som snakker. Sånne ting. Å skrive teater er lettere, da kan man la andre finne ut av sånt. Pussig at ikke flere benytter seg av det.
VG: «Erna delte scene med Beyoncé på kjendisfestival». Kanskje uttrykk for overdreven sentimentalitet, men jeg blir stolt. De to på samme sted til nesten samme tid. Ett forbilde som inspirerer unge jenter til å være sterke. Og vår statsminister.
Ti år siden de såkalte Muhammed-karikaturene. Som ikke kan være karikaturer av Muhammed, siden ingen vet hvordan han så ut. Symbolske fremstillinger av Profeten? Kanskje. Forlaget SpreDet makulerte et opplag av en bok med islamkritiske tegninger siden den ifølge forlaget selv ikke holdt mål. Nå er det viktigere enn noensinne å forsvare ytringsfriheten, men uten å bruke den på en sånn måte at muslimer flest blir lei seg og forbanna og dermed mer disponert for å ty til vold. Synd at muslimer skal være sånne stemningsmennesker.
Og i skrivende stund har Russland begynt å bombe IS i Syria. Nå er ikke jeg noen militær strateg, men det kan funke. Tror veien å gå her kan være å utkjempe en langvarig og dyr krig med store sivile ofre, skjerpe motsetningene mellom folkegrupper og til slutt trekke seg ut med uforrettet sak og slippe fienden inn i regjeringsforhandlingene.
SIDEN SIST
Etter forrige ukes tekst har jeg sett meg selv som gjest i TV-programmet En helt vanlig dag med Henrik Thodesen og Odd-Magnus Williamson. Det er del av en større plan fra min side å bli filmet inntil mennesker som er høyere, slankere og yngre enn meg, for dermed å fremstå mest mulig hobbitaktig. I et samfunn hvor ungdom får psykiske smeller fordi de sammenligner seg selv med retusjerte bilder av de slankeste og glatteste menneskene i verden, er dette mitt bidrag. At de skal se meg og tenke «Den gamle mannen ser ut som en hobbit, men virker likevel merkelig fornøyd med seg selv. Dette må jeg utforske nærmere.» Velbekomme.
Har også besøkt Deichmanske på Bjørnholt som gjestende forfatter ved avslutninga for Sommerlesefestkampanjen. Alle som hadde lest fem eller flere bøker fikk diplom og ballong og bolle og brus. Fin gjeng. Jeg leste Glemmestedet og viste Bjørn Ouslands bilder. Det holdt sånn noenlunde på oppmerksomheten. Spurte unga hvor gammel de trodde jeg var. En sa enogåtti, men det kan ha vært en provokasjon, noe jeg satte i gang selv da jeg fortalte hva en av naboungene hadde ropt etter meg på vei hjemmefra: «Du har grått hår!» Hvorfor ropte han det? Fire muligheter*:
1) For å glede
2) For å såre
3) For å hjelpe, siden jeg kanskje ikke selv var klar over det
4) Et forsøk på å knytte sosiale bånd gjennom å fastslå det ugjendrivelige
*Og ikke fire «alternativ», siden man strengt tatt bare kan ha ett av dem. Du har valget A og alternativet B. Alter for annet, som i alter ego.
LEST
Erlend Loe: Volvo Lastvagnar
Erlend kom nettopp med den tredje boka om Doppler. Det minte meg på at jeg ikke hadde lest den forrige, og var en god anledning til å ta igjen det forsømte. Selvfølgelig er boka morsom. Fugleliv, klassekamp, hasjrøyking, speiderbevegelsens historie. Visdom forekommer.
Frobenius: Mørke grener
Mer spennende enn det meste av krim fra en Ordentlig Forfatter. Nominert til Rivertonprisen 2013. En bok fra det stedet hvor Fight Club møter Knausgård.
SETT
It follows (Get leiefilm)
Nifs uten å utpensle radbrekking og kvestelse. Og akkurat innenfor hva jeg tåler av skrekk.
Fish Tank(Tatt opp fra TV)
Andrea Arnolds debutfilm fra 2009, om femten år gamle Mia og livet i blokk med temperament, dansedrømmer, laus mor og lillesøster som røyker og drikker og banner. Michael Fassbender er alltid bra, så også her som typen til mora. Flott av Katie Jarvis som Mia.
Comedian (DVD)
Jerry Seinfeld plager seg selv fordi han må. Etter at serien med samme navn ble tatt av sendeskjema gikk han tilbake til standup. Kamera er flue på veggen. Deilig å se at en av verdens beste komikere også kan tryne. Kraftig.
FORSLAG
Sykepleiernes MC-klubb: Helse Angels
