Rødblyant

Denne uka har korrekturleser svinget sin magiske rødblyant over manus, og jeg har lært at det staves «ihjel» i ett ord og «etter hvert» i to. Med mindre du sitter i 1916 og skriver.

Det har også kommet for en dag at man ikke kan gi fra seg den samme mobiltelefonen to ganger uten å ha fått den tilbake innimellom, og at man ikke kan slå seg ned to ganger uten å ha reist seg. Forhåpentlig er den slags tøv nå fjernet fra teksten, slik at den er blitt den upåklagelig logiske, strømlinjeformede underholdningsmaskinen jeg hele tiden har siktet mot.

For øvrig har jeg blitt intervjuet av Radio Novas litteraturprogram Tekstbehandlingsprogrammet. Det skal være tilgjengelig på Soundcloud («tekstbehandlingsprog»), for de som er interessert i å høre en mann svare fort og panisk på helt uskyldige spørsmål om favorittbøker. Og, trolig viktigere, de som vil høre et program om litteratur.

BILFRITT SENTRUM
Dette kan bare tolkes som et regelrett angrep på retten til å kjøre bil i byen. Hadde jeg hatt en bil, ville jeg stått i sentrum med motoren på tomgang, bare for å minne folk om hva de kommer til å miste.

LEST
MCGUIRE: Here
Tegneserieboka som forteller historien om det samme stykket land gjennom flere millioner år. Med hovedtyngden på tida fra 1920-tallet til 2017, i huset som står der da. En historie som beveger seg i tid i stedet for i rom. Og hvor de fleste av oppslagene viser hva som skjedde i flere forskjellige år på en gang. For eksempel: Det meste av oppslaget viser 2014, men i en rute (eller, om du vil, et hjørne av stua) er det 1953. Tankevekkende og virtuost.

KRACHT: Imperium
Tysk roman, frodig og omstendelig fortalt, om August Engelhardt, som drar til en av de tyske koloniene i Stillehavet på tidlig 1900-tall for å starte en kokosplantasje og omvende verden til å bli kokovorer (kokos-etere).

CHESTERTON: «The Blue Cross», «The Secret Garden»
De to første novellene i samlingen The Innocence of Father Brown. Klarer ikke bli lei av Father Brown-novellene. Det er blandingen av oppsiktsvekkende mysterier, en filosoferende tone, en stil som er på den riktige siden av lyrisk og en ikonisk etterforsker.

SETT
Addams Family Values (DVD)
Morsomt denne gangen også. Enlinjerne til Wednesday Addams, spilt av Christina Ricci, som her også byr på tidenes skumleste smil. Barn som forsøker å ta livet av småsøsken. Babyen som blir født med bart og døpes Pubert. Helstekt leirskoleleder. Mulig at samfunnets terskel for makaber humor er blitt lavere siden nittitallet.

GLEMT
Forrige uke listet jeg opp hvem her i landet som skriver morsomme sangtekster. Faren med å begynne på en liste er at man alltid glemmer noen, alltid kunne ha nevnt flere. Som Egil Hegerberg. Og Are Kalvø. Og andre. Lærdom: Lag aldri lister. Og si aldri at noen er best, bare «en av de aller beste». Det fins ingen motsetning mellom å snakke sant og å være vag.

DE NÆRE TING
Jeg er ikke menneske om morgenen før jeg har fått den første koppen kaffe. Før det er jeg en paraply.