FRITT ETTER BRECHT. FRITT, I HVERT FALL
Alle nyhetene er dårlige nyheter.
Likevel krever jeg raskere bredbånd.
KORT TRØSTEDIKT
Verden har alltid gått under.
Kanskje det verste er over.
ETTER KONSERTEN
De forrige to punktene er tekstsnutter fra mitt bidrag til Katastrofen Pub & Dancings konsert søndag som var, på Deichmanske på Schous plass i Oslo. Nora Fiona Eriksen og Knut Sandli spilte på strenger og knotter og pedaler og sloss med gitarer. Jeg leste en blanding av gamle og nye tekster, og illustrerte, med lyd: Strekene ble overført fra kamera til skjerm over oss, mens jeg tegnet på en skuff som var lagt opp ned og mikket opp. Som Fantasia på svært lavt nivå. Flere mennesker sa de likte det, hvorav noen var mennesker jeg ikke hadde møtt før og som sånn sett ikke hadde trengt å si noe.
Også på plakaten, og jeg er glad for at jeg opplevde dem: Korgi Toys – to menn med hver sin synth malte et kaldt og vakkert landskap med lange linjer ispedd skurr og spraking. Som et alternativt lydspor til Blade Runner. Sorte Kniver fremførte dekonstruert metal. Trolig det strengeste jeg noensinne har hørt fra en scene. Kunne hørt på dem lenger.
Sosial bonus: Disse menneskene er alle uvanlig hyggelige. Akkurat som man ofte hører om svartrockerne. Det ligger nær å lage en teori om at summen av musikalsk harmoni og menneskelig ålreithet er konstant, og at Richard Clayderman sånn sett må være verdens ondeste menneske, men jeg tror ikke på det heller. Kanskje det rett og slett er sånn at musikere er triveligere enn snittet.
8. MARS
Det tar seg ikke ut å be unge kvinner suge pikk for penger uten å tilby dem gode sosiale ordninger, inkludert pensjonsplan.
*
LEST
Crispin: Fen Country. Twenty-six Stories
Veldig korte fair play-kriminalmysterier, hvorav de fleste løses av litteraturprofessoren Gervase Fen.
Jeg klarte ikke ett. Anbefales.
Runde, Solberg: Futen (tegneserie)
Futen er en kjip offentlig ansatt som krever inn skatt av eventyr- og sagnfigurer, og som alltid vinner. Siden jeg har blurbet denne boka, har jeg per definisjon lest den for lenge sida. La oss derfor si at jeg leste den igjen nå. Og at jeg står ved blurben:
«Dette er eventyrene Ivo Caprino kunne ha fortalt, hvis han ikke hadde vært nødt til å hensyn til de jævla ungene.»
Det som er utgitt før og enda mer som er nytt, satt sammen til en fet pakke. Kunnskapsrikt og vittig skrevet av Øystein Runde, sjangersikkert i en sjanger han selv har funnet opp. Tegnet med stø, modellert, Corbensk og samtidig egen schwung av Knut André Solberg. Inneholder uforglemmelig gladvold mot øye.
Pratt: (Corto Maltese) Balladen om det salte hav (tegneserie)
Klassiker. Lett å bli imponert av, vanskeligere å like. Fascinerende strek i en alvorlig lang og detaljert historie om svik og dreping på en øy i Stillehavet verd utbruddet av første verdenskrig. Annerledesfint at ingen av de mange figurene er bare gode, men det mest spennende her er Pratts dristige og selvsikre bruk av pensel. Blandingen av grep fra gamle amerikanske spenningstegneserier som Terry & The Pirates, og lyrisk minimalisme.
Griffith: Invisible Ink. My Mother’s Secret Love Affair With a Famous Cartoonist (tegneserie)
Klumpete tegnet, overskravert, men likevel gripende fortelling fra virkeligheten. Tittelen sier det meste.
Vaughan, Staples: Saga. Volume Five (tegneserie)
Det har vært en tegneserieuke. Dette er science fiction om problemene ved å være foreldre i en verden med interplanetarisk krig og åttebeinte leiemordere. Saga er en blanding av Romeo og Julie, Avatar og Game of Thrones, men bedre enn det høres ut. Med blodsprut, humor og vesener du aldri har sett. Fiona (igjen!) Staples tegner så du tror alt.
SETT
Cartel Land (tv)
Oscarnominert dokumentar om to borgerverngrupper som slåss, med våpen i hånd, mot kartellene på begge sider av grensa mellom Mexico og USA. SVT viser nye dokumentarer hver tirsdag under tittelen Dox. Anbefales.
ANNO
En gruppe mennesker forsøker å snekre en krakk, og til slutt er det en som taper i fekting. Dette kan være den nye oljen.
