Det er mulig at Trump bare forklarte sin egen metafor da han sa at Hillary Clinton er djevelen. Trump sa at Bernie Sanders’ tilslutning til Hillary Clintons kandidatur var en avtale med djevelen; hun er djevelen. Da Trump bød på denne metaforen ble jeg påmint om tegneserien Elektra:Assassin, fra 1987. Hvor den relativt gode ninjaen Elektra forsøker å stanse en populistisk presidentkandidat som sier alt det folk vil høre, men som egentlig er den fysiske manifesteringen av en ond ånd som vil ha adgang til atomknappen for dermed å utslette menneskeheten. Politikeren Ken Wind (“not wind like a watch, but wind … like the air”) vinner folkets tillit, til tross for at hodet hans er en fotokopi og at de som er i hans fysiske nærhet kjenner en eim av råtten majones.
Ikke for at Trump nødvendigvis er en demon, men det er lurt å ha vurdert muligheten.
JOBB
I sommer har jeg skrevet en kriminalnovelle og oversatt et teaterstykke til norsk. Nå om dagen går det mest i bok, som forhåpentlig kommer ut tidlig neste år, og – mer umiddelbart – et kåseri til et arrangement som Handel og Kontor og Virke skal ha på Arendalsuka på tirsdag. Lederne i begge kommer, Røe Isaksen og Giske kommer, Cathrine Sandnes og jeg står for avviklingen. Det skal handle om handelens framtid og (såkalt) deleøkonomi. Forhåpentlig kan jeg forkle kunnskapsmangel som pågående utspørrerstil.
OLYMPISKE TANKER
# Før håpet vi at Norge skulle ta en gullmedalje, nå håper vi at lekene slipper terroristangrep.
# Vi hadde brydd oss mer om idretten hvis vi hadde trodd at man kan vinne uten å være dopa.
# Manglende interesse for idrett er altså en følge av anti-dopingarbeidet. Det spørs hvor lenge IOC vil finne seg i at dopingjegere svekker interessen for produktet.
# Det sto i avisa at dette trolig er de første lekene hvor utøvere stiller genetisk dopet. I framtida kan vi få leker hvor utøverne må bevise at de er mennesker.
GRETNE, GAMLE GUBBER
trenger også kjærlighet. Heldigvis er vi såpass glad i oss selv at det dekker det meste av behovet.
STIVBEINT
Ulempen ved å være en gammel mann: Du tilhører den eneste gruppen som man ustraffet kan håne for utseendet. Dagbladet anmelder konsert:
«Kraftwerk, ikledd sine karakteristiske neondrakter, frydet ørene mer enn øynene»
«fire eldre, stivbeinte tyskere»
«Ved å vie hele sitt voksne liv til maskinen (les: synthesizeren) klarte Hütter og hans eks-makker Florian Schneider å finne veien tilbake til urmusikken, den de komiske primatkroppene våre bare ikke kan la være å danse til. … eller trampe takten litt stivt og ikke særlig appetittvekkende til.»
Som jeg skulle sagt det selv. Hva er vitsen med å trampe takten hvis man ikke kan vekke noens appetitt?
EN ANNEN ULEMPE VED Å VÆRE EN GAMMEL MANN
Du må si at ting er bedre nå enn de var før, ellers blir du patetisk. Det har tatt lang tid å lære å holde munn om hva jeg egentlig mener. Så lang tid at da jeg begynte, var jeg fortsatt ung og kunne trampe takten på en appetittvekkende måte.
KONSERT
Du vet når en konsert er så god at du ønsker at den aldri kommer til å slutte? Sånn har jeg det aldri. Jeg tenker: Dette er fabelaktig, og det hadde vært fint om det var over nå.
LOV OG RETT
Det er ikke ålreit å dope ned jenter og ha sex med dem mens de er bevisstløse. Men tydeligvis heller ikke straffbart.
DOG
Selv om rettsvesenet tar feil iblant, er det fortsatt bedre enn ikke noe rettsvesen.
YRKESFORBUD
De sier at det ikke fins diskriminering på arbeidsmarkedet, men prøv å selge Erlik Oslo når du bor i egen villa.
SAVNET
Broren min er ikke tapt bak en vogn. Så vi leter ikke i nærheten av jernbanestasjoner.
SETT:
Jason Bourne(kino)
SPOILER-ADVARSEL Etter at Jason Bourne sto over den fjerde Bourne-filmen, er han nå heldigvis tilbake. Alltid en fordel at de som er med i tittelen også er med i filmen. I denne er den avhoppede CIA-agenten Bourne i Aten og må snakke med en dame han kjenner, en annen avhopper, om CIAs skumle planer og hans egen skjulte fortid, før CIAs folk på stedet får tak i henne. Og ham. Etter å ha slåss og kjørt motorsykkel får han en minnepinne, så han drar til Berlin for å se hva som er på minnepinnen, men der må han skynde seg å vinne en slåsskamp før CIAs folk på stedet får tak i ham. Minnepinnen forteller Bourne at han må til London og snakke med en mann, så da er det av sted til London for å snakke med den mannen i London, falle ned fem etasjer og stikke av før CIAs folk på stedet får tak i ham. Deretter drar Bourne til Las Vegas for å snakke med CIA-sjefen og finne ut hva som egentlig er greia før CIAs folk på stedet får tak i Bourne. Det hele ordner seg ved hjelp av skyting, bilkjøring og slåssing.
Denne filmen inneholder politiske demonstrasjoner i Hellas, flere Snowden-referanser og en oppdiktet SoMe-app, men ingen av delene legger flere føringer enn at denne filmen kan gjenta de beste scenene fra tidligere Bourne-filmer uten å plage oss med de pratsomme bitene innimellom.
Jason Bourne er så hektisk klippet at den burde innledes med advarsel til epileptikere, og har det vanlige actionsoundtracket som høres sånn ut: BABA!-baba-BABA!-baba-BABA!-baba osv.
My Favorite Brunette (tv)
Svarthvittkomedie fra 1947. Bob Hope spiller barnefotografen som gir seg ut for å være hardkokt privatdetektiv. Sjangerparodi og en handling som foregriper Med hjertet i halsen, Høydeskrekk og Mannen med den nakne pistol. Hope ramler gjennom intrigen, snakker rett til kamera, spiller komisk feig, heldig og heltemodig om hverandre. Tjuefem år senere bygget Woody Allen sin filmkarriere på å imitere Bob Hope. Her er begge to i The Tonight Show i 1971.
Jan Kjærstad: Slekters gang. Fortellinger fra et glemt land
Ian Fleming: Moonraker
Tiril Broch Aakre: Redd barna
Turist
LEST: TEGNESERIER
Eric Campbell: The Goon 2. My Murderous Childhood (And Other Grievous Yarns) + The Goon 3: Heaps of Ruination
