Radio Norge driver og kårer tidens beste låter. Kanalen sendte meg en e-post der de spurte om jeg ville være gjest i studio en time og spille egne favoritter. Jeg liker bare sånn musikk som dere ikke spiller på Radio Norge, sa jeg. Ser den, svarte de, men du kan jo spille halvparten dine låter og halvparten sånne som du finner på våre spilleliste. Det er raust, svarte jeg, men jeg lovet meg selv aldri å kompromisse på låtvalg igjen etter den gangen jeg takket ja til å stille i et såkalt P3-kupp og så viste det seg at halvparten av låtene man spilte, måtte hentes fra deres spilleliste. Så der står saken. På grunn av mitt kompromissløse jåleri har Radio Norges lyttere gått glipp av perler som «To Hell With Poverty» med Gang of Four, «Epizootics!» med Scott Walker og «Bob Hope Takes Risks» med Rip Rig & Panic.
RESPEKTLØST
Noen debatter fortsetter etter at en av partene har skrevet «Ferdig snakka». Det tar bort hele poenget med å skrive «Ferdig snakka». Nå må folk skjerpe seg. Basta bom.
HALLO FRA FORTIDA
Jeg skriver dette før president-debatten, aner ikke hvordan det gikk, hvem som vant eller hva som skjedde etterpå. Dette kjennes antakelig som en mer uskyldig tid enn den du lever i når du leser dette.
KJENTE NORDMENN HOPPET OG LØP SOM GUTT
Den utmerkede bruktsjappa Spøk & Spenning i Markveien solgte en bunke lefsete gamle Donald for en billig penge. I nr. 42 fra 1968 finner man et legg med resultatene fra «de 1. Donald Duck-leker i fri-idrett», holdt på Kongsberg. Og på listene finner man, blant mange flinke gutter og jenter:
60 m, Gutter 11 år:
- Lars Sponheim, Halden
Lengde, gutter 11 år:
- Kjell I. Røkke, Olymp
Lengde, gutter 12 år:
28, Harald Åbrekk, Eid
Terrengløp, gutter 12 år:
- Toralf Bølgen, Tyrving (også nr. 2 på 60 m)
- Bjørn R. Gjelsten, Tomrefj.
Artig å tenke på at mye av grunnlaget for det samfunnet vi lever i kan ha blitt lagt under Donald-lekene.
LEST:
Danny Katch: Socialism … Seriously. A Brief Guide to Human Liberation
Kort, muntert og innstendig om hvorfor makta må ut til folket. Som jeg skal snakke om på House of Foundation i Moss onsdag kveld.
Kingsley Amis: The Book of Bond, or Every Man His Own 007, by Lt.-Col. Willian (“Bill”) Tanner
Strengt tatt en snasent designet katalog over hva Bond går i, spiser og drikker, skyter med, leser og lytter til, basert på hva som står i bøkene.
TEGNESERIER:
Jesse Jacobs: Safari Honeymoon
Dette er bortimot genialt i design og utførelse, men slett ikke for alle. For det første er det innmari guffent, for det andre er handlingen vanskelig å få tak i. En kvinne, hennes eldre og kjipe rikingmann og deres guide er på safari i et savannelandskap hvor det myldrer av hittil ukjente dyr med altfor mange bein og tentakler og altfor skarpe tenner. Dyrene forsøker å ete menneskene, svelge dem eller krype inn i kroppene deres for å ta dem over og legge egg. Dessuten fins noen stumme, engleaktige vesener som minner om Teletubbier. Den hvite angsten i en surrealistversjon av afrikansk natur minner om Olivier Schrauwens drabelige bok Arsene Schrauwen. Fantasidyrene er som en mer forseggjort og Fleischer Brothers-inspirert versjon av drømme-/marerittvesenene til Jim Woodring, Mark Beyer og – for, om mulig, å nerde enda litt hardere – Rory Hayes. Det skjer mye her, men det følger ikke kjente linjer. Jacobs er trolig mer ute etter å skape stemninger og ta leseren med på en visuell tur enn av å by på klassisk treaktsstruktur.
Fabien Vehlmann, Kerascoët: Beautiful Darkness
Søte menneske- og dukkelignende vesener bor i den døde kroppen til en ung pike som ligger på skogbunnen. Først er det søtt, deretter – når du skjønner opplegget – blir det motbydelig. Dyra i skogen oppfører seg som dyr, kampen for tilværelsen blir hardere, prinsesse Zelie trikser seg til makten, de som var snille viser nye sider ved seg selv. Kjapt oppstrekede og karikerte hovedpersoner i realistiske omgivelser. Vakkert og såpass urovekkende at jeg underveis lurte på om jeg skulle utsette meg for resten. Oversatt fra fransk.
Etter disse tegneseriene måtte jeg se et par Exorcist-filmer for å roe meg ned.
SETT:
Broadcast News (dvd)
Mediesatire fra åttitallet. Morsommere enn på åttitallet. Inneholder moralske gråsoner og reelle dilemma. William Hurt er en likandes representant for kynisk forflatning, Albert Brooks er en kjip representant for dannelse og anstendighet. Holly Hunter i hovedrollen som overkvalifisert kvinne som setter karrieren fremfor kjærligheten og egen lykke. Sitatrikt.
- Han: It must be nice to always believe you know better, to always think you’re the smartest person in the room.
Hun: No. It’s awful. - Ok, I’ll meet you at the place near the thing where we went that time.
- Sjefen som sier opp folk: Now, if there’s anything I can do for you …
Sparket ansatt: Well, I certainly hope you’ll die soon. - Except for socially, you’re my role model.
Kvitebjørn Kong Valemon (teater)
Eventyrstykke på Det Norske Teatret, oppsiktsvekkende dårlig besøkt, selv på en tirsdag, for en forestilling som har fått seksere og som har mye å like for både barn og voksne. Hans Rønningen boltrer seg som frydefullt ond heks. Uten traumatisert barndom, han bare er ond. Han er så ond at han synger Celine Dion. Det Norske Teatret har Norges største scene og vet hvordan man fyller den med triks og skjønnhet.
Kapringen (tv)
Dokumentar-aktig om dansk skip som kapres av pirater utafor Øst-Afrika. Mannskapet lider, kaprerne venter, rederiet pruter. Kjennes kynisk, men hvis de betaler for mye for fort, vil kaprerne angivelig beholde gislene og forlange mer. Vanskelig ikke å tenke på Sekkingstad og prise seg lykkelig over alt man slipper. Med han som ble skutt da Sara Lund og han som vanlig ikke ventet på forsterkninger i første sesong av Forbrytelsen, og han som var spin doctor i Borgen og dukker opp i Game of Thrones etterhvert.
The Exorcist II: The Heretic (dvd)
The Exorcist III (dvd)
Toeren er koko, en kitchfest av de sjeldne. Treeren startet som en seriemorderthriller. Så fikk regissøren Blatty, som egentlig er forfatter og hadde skrevet romanen Eksorsisten og som her tok utgangspunkt i sin egen bok Legion, beskjed om å stappe inn noe demongreier. Så det er blitt en seriemorderthriller med demonbesettelse. Ingen klassiker, men vittig – før Eksorsisten hadde Blatty bare skrevet humor – og med en klassisk bø-scene. En lang tagning med statisk utsnitt av en sykehuskorridor slutter i et bilde som kommer til å stå som spikket i hukommelsen.
The Russians Are Coming, The Russians Are Coming (dvd)
Med den fortsatt underkjente skuespilleren Alan Arkin som russisk ubåtstyrmann på grunn ved en amerikansk øy. Lett utdatert, men tidvis fortsatt morsomt, med upåklagelig «vi er alle mennesker»-moral.
Barbarella (dvd)
Hvor produsent Dino de Laurentis og den seriemonogame regissør Roger Vadim tar utgangspunkt i hippietidas «fri sex»-ideal og bruker det som påskudd for å kle av Vadims daværende kone Jane Fonda. I en fjern galakse, som kan minne om en dekadent nattklubb på sekstitallet. Absolutt verdt sine 59.50.
Nå løper vi (Nationaltheatret)
Sara Baban og hennes bror Buzhan framfører historien om deres eget liv som flyktninger fra den kurdiske delen av Irak. Sterkt, sympatisk og godt spilt.
