Jeg sluttet å kjøpe Dagbladet og VG da jeg sluttet i NRK. Men før jeg begynte der, hadde jeg kjøpt Dagbladet daglig siden studietiden, begge to siden nittitallet, også i feriene, når nyhetene ikke skulle kommenteres. Det var altså både en plikt som fulgte med arbeidet, og en avhengighet som var eldre enn som så. Og da jeg plutselig ikke lenger skulle fortelle vitser om nyhetene føltes det som en etterlengtet frihet å la være.
Når jeg iblant fortsatt kjøper Dagbladet og VG, står det fortsatt mer i dem enn jeg tar meg tid til å lese. Men andelen irrelevant stoff er større: Reisetips, når jeg ikke drar på sånne ferier. Majonestester, når jeg alltid kjøper den samme majonesen. Stoff om underholdningsprogram på TV, når jeg ikke bryr meg. Følelsen av at avisene er laget for andre.
Og dessuten at de blir tynnere. Sånn at jeg betaler mer for mindre av det jeg likevel ikke leser i sin helhet. Litt som å dra til Paris og bli på rommet, for deretter å klage på utsikten.
STATSBUDSJETT
Etter avisene å dømme fins det virkelig mennesker som trenger hjelp til å finne ut hvilken storby i verden de skal reise til for å gjøre unna julehandelen. Dette er ikke et godt argument for skattelette til alle. Hadde de enda brukt av våre barnebarns penger til å redusere klimagassutslippene.
JONS AVGANG
Først Aleppo, så orkanen Matthew og nå dette.
MANNEGRUPPA OTTAR
Mye kunne vært løst om man delte gruppa i to, en for drøye vitser og en for trakassering av kvinner.
RØROS
En takk til Røros Litteraturfestival for fine dager sist helg. Byen må ses igjen en annen gang når det er færre flotte arrangement å overvære. Og Solheim Pensjonat var som å besøke farmor og farfar igjen. Siste punkt var frokost i stua på Ratvolden i Rugldalen, i Johan Falkbergets eget hjem – lærerikt og trivelig på litteraturhistorisk grunn. Nå må jeg rett og slett lese ham.
På vei hjem var togavgangen fra Hamar innstilt på grunn av streik, og mange måtte vente en time på neste. Folk er flinke til å vente. Det er mulig at mer panikk og sinne ville vært på sin plass for at lokomotivførerne skal få gjennomslag for sine krav.
FORSLAG
til tittel på en film om en mann som bor i bygård og spionerer på en nabo som lager boller: Vindu mot bakeren.
(Velbekomme.)
BØKER LEST:
Tore Renberg: Du er så lys
Fint om en vanlig mann som opplever noe uvanlig når Steinar og Liv Merete flytter inn ved siden av. En skruball av en fortelling. Gjenkjennelse, uro og høy oi-faktor.
Sinclair Lewis: Det kan aldri hende her!
Roman fra 1935, om hvordan senator Buzz Windrip blir president i 1936 og innfører et fascistisk diktatur i USA. Historien tar angivelig utgangspunkt i kampanjen til sørstatspopulisten Huey Long, som ville bli president med sin egen sang. Som Randy Newman førti år senere tolket på sitt mesterverk Good Old Boys. Boka har blitt dratt fram under den pågående valgkampen, som en betimelig advarsel mot Trump, og er godt egnet for lesere som vil skremme seg selv. Vår tids lesere vil være ukomfortable med hvordan Lewis omtaler jøder, svarte og homofile. Forfatteren pukker på at kommunistene må ta sin del av skylda for Windrip, siden de er sekterister og ikke tok opp kampen mot den reelle trusselen. Oversatt til norsk av C.J. Hambro (H), som verken likte fascister eller kommunister.
TEGNESERIER LEST:
Brecht Evens: Panther
Ser ut som en fancy bildebok for barn, men er for voksne. Katten Lucy dør, men lille Christine får en usynlig venn, Panther, som kommer ut av nederste skuff i kommoden og har lumske planer. Det meste av boka er tegninger av de to, samme format, men hele tiden skiftende. Panther lokker og lurer, skifter form mens vi ser ham og man aner at dette kan gå riktig ille. Langt oppspill og brå slutt.
Remender, Scalera, White: Black Science 1
Tidshopp, rare vesener, en besatt professor som roter seg bort i ukjente dimensjoner og har med seg ungene. Litt Jules Verne, litt Terminator, mye Linda og Valentin.
SETT:
Det enkleste er pistol (teater)
Fjerdeklasses Produksjoner leser manus og synger sangene fra Tramteatrets revy fra åttitallet. Pluss avspilling av intervjuer med Tramteatret og opplesing fra enquete om dem. Underlig og fascinerende. Originalmaterialet er fortsatt engasjert, smart og noe skjemmet av nødrim. En sal full av gamlinger satte pris på å høre dette stoffet igjen. (Hvorfor er det så mange gamle mennesker på alt jeg går på?)
Westworld (dvd)
Den opprinnelige filmen om hva som skjer i en fornøyelsespark når robotcowboyer slår seg vrang. Etter en bok av Michael Crichton, han som også skrev Jurassic Park, den om hva som skjer i en dyrepark når klonede dinosauruser slår seg vrang. Noen bør lage historien om hva som skjer når de barnevennlige sjørøverne i en fornøyelsespark går inn i psykose og kommer over ekte sverd.
O.J. Made in America(tv)
Juryen frikjente ham for dobbeltdrap i 1995 på grunn av fire hundre års undertrykkelse av de svarte i Nord-Amerika. Tretten år senere ble han til gjengjeld dømt til 33 år fengsel for væpna ran – hvor han ikke selv holdt i et våpen – siden han ikke ble dømt for drapene. USA, altså. O.J. kan for øvrig slippe ut på prøve i oktober neste år. For ordens skyld: Da har han sonet ferdig; gjort opp sin gjeld til samfunnet og skal behandles deretter.
A Night at the Opera(dvd)
Livat og uskyldig moro – fra samme år som Det kan aldri hende her! – i filmen som ga navn til Queen-plata. Frekke Marx-brødre lager halloi i operaen. Groucho er fortsatt en overskridende rolle, kommenterer handlingen og ser i kamera, her som den upålitelige, men godhjerta impressarioen Otis B. Driftwood. Piano- og harpemellomspillet er til å holde ut, så vidt det er.
HØRT:
David Bowie: Blackstar
The Monkees: Good Times!
Pavlov’s Dog: Pampered Menial
Den eneste musikken jeg lytter til, er laget av døde eller gamle mennesker.
