BOKSTÅA
Julaften gikk manus av sted i e-posten til min redaktør på Cappelen Damm. Det var første versjon av en kort roman som kommer til høsten. Den er nevnt her tidligere: en forsøksvis munter fortelling om prostatakreft og barmhjertighetsdrap og smerten ved feil orddeling, med pitchen «Dag Solstad møter Roald Dahl». Jeg vet hva det betyr, men det vil ikke si det samme som at jeg klarer å skrive det. Heldigvis har jeg et halvt år på meg til å flikke. Uheldigvis vil det si at når tida kommer, vil jeg ikke kunne skylde på dårlig tid.
ÅRET SOM KOMMER: TEATER
For min del blir det et teaterår. Jeg har oversatt meta-farse for Riksteatret, levert manus om korps til Teater Innlandet og skal oppdatere min egen tolv år gamle tekst Henrik Ibsens samlede verker på 78 minutter for Den nationale scene.
LØRDAGSKOMMENTAR
Denne uka leverer jeg tekst til Dagbladet. Lurer på om det er flere enn meg som har lagt merke til at han der Trump ikke virker helt god.
MANGE BAND HAR FOR KORTE NAVN
Clap Your Hands Say Yeah
Jonas Fjeld Rock n’ Rolf Band
Kiss The Anus Of A Black Cat
Godspeed You! Black Emperor
The Pains of Being Pure at Heart
Orchestral Manoeuvres in the Dark
Carter the Unstoppable Sexmachine
The Plot to Blow Up the Eiffel Tower
I Love You But I’ve Chosen Darkness
Youth Pictures of Florence Henderson
Dave Dee, Dozy, Beaky, Mick & Tich
Paracoccidioidomicosisproctitissarcomucosis
And You Will Know Us by the Trail of Dead
We’ve Got a Fuzzbox and We’re Gonna Use It
Gee That’s A Large Beetle I Wonder If It’s Poisonous
The Silver Mt. Zion Memorial Orchestra And Tra-La-La Band
Morten Jørgensen og Spekkhoggerne Som Fulgte Etter Danskebåten Uten å Røre Spyet Som Rant Fra Ripa
SETT
The Big Sleep (dvd)
Alle snakker som Raymond Chandler skriver, og det gjør ingenting. Alle er snerrende og vittige. Utendørsscenene er filmet utendørs. Bogart klør seg i øret. Ingen brydde seg om hvem som drepte sjåføren. Alt er strålende.
Cavalleria Rusticana/Pagliacci (Den norske opera og ballett)
Det står sånn, med bindestrek i rollelista, selv om bindestrek betyr «eller» og vi fikk se to enakters operaer på samme kveld. Kan det hende at de hadde tenkt å vise oss en av dem, kanskje avgjøre hvilken ved å kaste mynt, men så mistet mynten, eller kanskje den landet på høykant, i hvert fall at de ikke klarte å komme fram til en beslutning og dermed endte med å vise oss begge? Det er mulig. Ikke veldig sannsynlig, men mulig. Fin musikk, da. Og en god påminnelse om ikke å være utro, særlig ikke i Italia i gamle dager. For da blir du drept, med kniv.
LEST
Martin Edwards (red.): Silent Nights. Christmas Mysteries
Noveller om mord og sånt i jula. Fra National Librarys retro-serie. Man blir på mint om hvor sjelden handlingen i påskekrim foregår i påska.
Charles Dickens: Et julekvad
Den fullstendige teksten er sintere og mer makaber enn den vi pleier å få i filmatiseringene. Scrooge møter den personifiserte nøden, stakkarne plukker plombene ut av tennene på hans døde kropp. Eller noe sånt. Utpenslet, detaljrikt og livløst illustrert av Roberto Innocenti. Og man blir påmint om at The Muppets Christmas Carol kan sees hvert år. Den beste Scrooge-våkner-og-har-blitt-god-tolkningen er likevel av Alastair Sim i 1950-filmen.
Anne Helene Guddal: Døden og andre tiggere
Smarte, korte og politiske dikt. Denne boka minner meg om første gang jeg leste Brecht og tenkte: Disse diktene er smartere enn meg. Jeg liker Guddals tekster, gleder meg ved det jeg skjønner, strekker meg mot resten.
George M. Cohan: Seven Keys to Baldpate
Et av forrige århundres mest filmatiserte skuespill. Sist gang som House of the Long Shadows i 1982, med Lee, Cushing, Price og John Carradine. Og dessverre Desi Arnaz Jr, Lucy Balls sønn, i hovedrollen.
The Hernandez Brothers: Love and Rockets New Stories Vol. 8
Den årlige samlingen tegneserier fra Hoppers, Palomar og det ytre rom. Nostalgisk vemod av Jaime H, puppefiksert Z-filmfabulering av Gilberto H., som må ha ristet av seg de fleste leserne nå.
Luke Pearson: Hilda and The Midnight Giant
Mummi-aktig tegneserie med bildebokstemning. En i en serie. Fin sak å lese med unger.
Frank Espinosa: Rocketo. Journey to The Hidden Sea 1
Lyn Gordon/Edgar Rice Burroughs-inspirert tegneserie om ukjente verdener, monstere, skatter og kartografer. Tegnet med løs pensel. Besnærende.
Peter Cheyney: Can Ladies Kill?
Så hardkokt at forteller sier «an’» i stedet for «and», og dropper alle g-er på slutten av ing-formene. Selv når han skriver. Med tidstypisk rasisme og kompakt handling på et overbefolket åsted. Den gangen man fortsatt kunne finne et lik med maltraktert ansikt og tro at det var den personen som klærne hadde tilhørt. Cheyney var svær i sin tid, og dette er den fjerde av ti bøker om G-mannen med det artige navnet Lemmy Caution. Litt som om en parkeringsvakt skulle hete Duff Årbot.
Pat Long: The History of the NME. High Times and Low Lives at the World’s Most Famous Music Magazine
Jeg leste NME hver uke fra 1976 til 1989, hvert ord, religiøst. Subjektiv, ordrik, jålete, arrogant, engasjert og bedrevitende kulturjournalistikk i et beat-inspirert språk: Herlig. Det tok meg mange år å slutte å forsøke å skrive som NME-journalistene når jeg skrev engelsk, og jeg er ikke kommet helt over det. Boka om musikkavisa er ikke fullt så besettende som musikkavisa, men gir meg lyst til å lese artiklene fra den gang om igjen. Selv om det ville tatt tretten år.
Lisa Hanawalt: Hot Dog Taste Test
Tegneserier malt i akvarell, vittig og tildels surrealistisk om mat og hester.
