Jussi Adler-Olsen har tre år på rad fått hedersbetegnelsen «Danskernes Yndlings- forfatter» av danske lesere. Norske lesere er nesten like begeistret. Nå er Adler-Olsen aktuell med Selfies, som denne uka kom ut på norsk, og han kommer også til Krimfestivalen. I den forbindelse har Krimmagasinet, som kommer ut før festivalen, fått ham i tale.
Hvor henter du inspirasjon til bøkene dine?
Ideene strømmer på om man har øynene med seg. Aviser, andre media, folk rundt deg, ideene finnes overalt. Det kan være når noen oppfører seg merkelig, eller tar en gal avgjørelse. Alt kan bli til byggeklosser i en større fortelling. Det er likevel viktig når fortellingen begynner å ta form, at forfatteren spør seg selv: Hvorfor vil jeg skrive denne boka? Hovedplottet står sterkere når man kan gi et svar på dette spørs målet.
Hvordan utviklet du Carl Mørck-karakteren?
Carl Mørck og jeg har noen fellestrekk. Jeg heter Carl Valdemar Henry Jussi Adler-Olsen. For eksempel er vi begge egentlig svært late. Mens jeg har litt vanskelig for å akseptere akkurat det, er Carl tilfreds med å slenge beina på bordet og ta seg en lur. Carl Mørck er en kompleks type forsynt med en god porsjon ironi – satire og selvironi kombinert med sans for humor. Men ikke bare disse sidene ved ham, i tillegg til en svært omfattende profesjonell politikompetanse og et komplisert privatliv, bør stå igjen som det gjengse bildet av Carl Mørck; han har også arvet noen trekk fra en av min fars pasienter som faktisk het Mørk (uten «c»).
Jeg lærte å kjenne denne Mørk som barn og var veldig glad i ham. Faren min fortalte meg at Mørk hadde tatt livet av sin kone, og slik lærte jeg at det gode og det onde er grunnleggende elementer i oss alle. Mine minner om denne pasientens kamp med det gode og det onde inni ham selv har vært en viktig drivkraft i utformingen av hovedkarakteren, etterforskeren Carl. Det er også grunnen til at han til slutt fikk navnet Carl Mørck.
Hvordan vil du definere den ondskapen som bøkene dine handler om?
Vi kjenner alle til konseptet. Først og fremst som en villet handling som alle mennesker under de riktige (eller kanskje snarere de gale) omstendighetene er i stand til å utføre i en gitt situasjon, ofte med overdreven bruk av fysisk eller psykisk vold som resultat. Min oppfatning er likevel at ondskap vel så mye er påvirket av rett og slett et fravær av bevissthet. Politikerne som starter kriger, holder dette i gang, offentlige personer som sprer rasistiske holdninger.
Det er selvfølgelig forskjell på typer av ondskap, på om du er en som egenhendig kapper av noens hode, eller en som, i ytringsfrihetens hellige navn, øver press mot en annen slik at hun eller han blir stående igjen som et mulig, framtidig offer. Men resultatet er ofte det samme. Ingen kan gi en eksakt definisjon av ondskap, og ingen vet om det er noe vi er født med. Det er bl.a. derfor jeg finner dette begrepet så fascinerende og en evig kilde til underholdning i litteraturen på så mange ulike måter.
Hva liker du best med å være forfatter?
Jeg setter pris på friheten det gir meg. Jeg kan jobbe når og hvor jeg vil, og jeg kan ta fri når jeg vil. På en måte. Med det mener jeg at med den suksessen jeg har oppnådd, betyr det at jeg ikke lenger har den samme friheten som da jeg begynte, fordi mange vil ha tak i meg. Det er også en av de tingene jeg virkelig liker: å være en forfatter som blir lest av mange mennesker. Det er for meg det fineste kompliment en forfatter kan få.
Hva er mest utfordrende med å være forfatter?
Jeg er alltid spent på hvordan en ny bok blir mottatt, ikke så mye av anmelderne, men av den vanlige leser. Liker de det jeg skriver? Eller vil de vende tommelen ned? Jeg skriver jo først og fremst for å bli lest, så det betyr også mye for meg at mine trofaste lesere liker mitt nye materiale. Det er alltid en utfordring for meg å forene behovet for utvikling som forfatter med det å opprettholde støtten fra leserne mine.
Hvilke forfattere inspirerer deg?
John Steinbeck, Charles Dickens, Victor Hugo, absurde verk av forfattere som Peter Bischel, Jerzy Kosinsky og dessuten den snåle nordmannen Erlend Loe. Originale forfattere med et originalt språk og plot som får tårekanalene til å briste og lattermusklene til å vri og vrenge seg. Mange forskjellige og i ulike sjangre.
Finnes det spesifikke emner du ønsker å ta opp i thrillerne dine?
Jeg hater maktmisbruk og urettferdighet, og i alle romanene mine forteller jeg om en form for maktmisbruk og viser måter man kan bryte med den på. Jeg er overbevist om at leserne mine ikke bare ønsker å bli underholdt – de vil selvsagt det også – men de vil også lære noe som de kan ta med seg videre, noe som inviterer til refleksjon. En av grunnene til at jeg valgte å skrive krimthrillere er at jeg på den måten kan ta opp ethvert tema. Ondskap er et nyttig verktøy, og når man beskriver kontrasten mellom godt og ondt, kan man samtidig formidle et budskap.
Hvilke tema mener du er mest sentrale i din nye bok Selfies?
Overfladiskhet og selvopptatthet.
HANDLINGEN I SELFIES
Avdelingen står i fare for å legges ned på grunn av lav oppklaringsprosent. Rose er sunket ned i en dypt psykotisk tilstand, knyttet til en mørk fortid. Men snart hoper nye og intrikate saker seg opp for Carl, Assad og Gordon: Tre unge jenter som lever på sosialstøtte, bestemmer seg for å rane en nattklubb når pengene de får fra det offentlige ikke strekker til. Saksbehandleren deres er ensom, bitter og alvorlig syk. Hun hater de kravstore klientene sine, og legger en djevelsk plan for hvordan hun skal hevne seg på dem. En eldre kvinne blir funnet drept i Kongens Have. Tilsynelatende er disse hendelsene helt uavhengige av hverandre, men etter hvert skal det vise seg å være en sammenheng mellom dem.
JUSSI ADLER-OLSEN
Jussi Adler-Olsen (f. 1950) har fått hedersbetegnelsen «Danskernes Yndlingsforfatter» i 2011, i 2012 og i 2013. Adler-Olsen er tidligere forlagsdirektør og sjefredaktør. Han debuterte med thrilleren Alfabethuset i 1997 (på norsk 2014). Siden har han skrevet flere kritikerroste romaner. Bøkene om Avdeling Q er Danmarks mest leste krimserie, og de er internasjonalt solgt i mer enn 12 millioner eksemplarer. Fasandreperne og Flaskepost fra P ga forfatteren prisen for Årets beste danske spenningsroman, Læsernes Bogpris og Glassnøkkelen 2010. For Journal 64 fikk Adler-Olsen den prestisjefylte prisen De Gyldne Laurbær.
LES OGSÅ:
Månedens krimtips februar
Krimfestivalen med rekordmange forfattere
