Strikking har blitt den nye folkehobbyen. På Instagram legges det ut strikkebilder over en lav sko, og populæriteten til arrangementer som «Strikk & drikk» tyder på at håndarbeidet tatt veien fra de tusen gamlehjem og inn hos de unge, urbane og bærekraft-bevisste.
Men #knitstagrammer Birger Berge (33 tusen følgere!) er ikke noen trendhopper. Håndarbeidet har fulgt ham hele livet, og det har ikke alltid blitt tatt godt i mot.
«Jeg var annerledes enn brødrene mine og de fleste andre guttene i lokalsamfunnet», skriver han i forordet til sin nye bok, Moderne Tradisjonsstrikk. Den uvanlige hobbyen for en gutt på hans alder, gjorde at han ofte følte på utenforskap og mobbing.
Det gjorde at mange av guttene kastet legoklosser etter meg
– På førskolen var jeg veldig glad i å veve, og kunne gjerne sitte for meg selv og gjøre dette. Det gjorde at mange av guttene kastet legoklosser etter meg om jeg gikk inn i legokroken, sier Berge.
Men Berge er ikke en person som lar seg stoppe av slikt. Da han på ungdomsskolen valgte å hekle duk i stedet for å ta mopedlappen, som alle de andre gutta, hjalp ikke det heller på populæriteten.
Det gjør det bare ekstra morsomt at han får såpass mye positiv oppmerksomhet nå, forteller han.
– For meg viser det verdien i det å holde fast på det du selv trives med å drive med, og finne glede i det uavhengig av hva andre måtte mene, sier Berge.
Noe å holde fast i
Eurovision-finalen, 2017. Berge er hjemme i stua med vennegjengen og ser norske JOWST sikre seg en tiende plass med låta «Grab the moment». For anledningen har han kledd seg i en rosa paljettjakke «a la Bobbysocks». Stemningen er god og gjengen bestemmer seg for å dra ut på byen.
Vi merket at det lukta svidd i lufta, og lurte på hvor det kom fra
– Da klokka var blitt tre på natta og jeg var på vei hjem igjen, traff jeg på en venninne. Da vi sto og snakket sammen, merket vi at det lukta svidd i lufta, og lurte på hvor det kom fra, sier Berge.
Han fortsetter videre gjennom smauene i Bergen. Men etterhvert som han nærmer seg hjemme, blir røyklukten sterkere og sterkere, og i det han runder hjørnet ser han et svært oppbud av politi og brannvesen. Leiligheten hans står i flammer. Alle eiendelene, alle minnene, forsvinner for øynene hans: Akkurat da hadde han kun det han stod og gikk i – en rosa paljettjakke.
Hendelsen ble et vendepunkt, på godt og vondt. Ett år tidligere, hadde han såvidt begynt å bruke Instagram til å dele strikke-arbeidene sine. Nå ble det viktigere enn noensinne.
Jeg synes en periode at det var litt ubehagelig å eie noe, siden jeg var redd for å miste det igjen.
– Husbrannen viser for meg at det ikke alltid blir umiddelbart klart for en selv hvor traumatiserende en hendelse er når det skjer, og at mye prosessering skjer etterpå. Det ble på mange måter et stort brudd i livet hvor jeg begynte å tvile veldig på hvor jeg skulle i livet, hvordan jeg ønsket å ha det, hvor jeg ville bo. Jeg synes en periode at det var litt ubehagelig å eie noe, siden jeg var redd for å miste det igjen, sier Berge.
Strikkingen og Instagram-kontoen ble et holdepunkt i hverdagen, noe som skapte kontinuitet.
– Jeg fant fremdeles glede i det å strikke og lage mønster, og kunne dykke ned i det. Det ga rett og slett tilværelsen mening i en ellers veldig vanskelig periode.
Det har strikkingen også gjort tidligere. Berge hadde en lang periode i livet problem med spiseforstyrrelser, en lidelse som fort kan isolere deg fra andre. Da var strikkingen som en nær og god venn: Det føltes godt å kunne føle mestring i det å lage ting.
– Strikking viser seg i forsking å ha en nedstressende og beroligende effekt. I eit hektisk og digitalisert samfunn gir strikking en følelse av noe ekte og håndfast.
Kreativt og bærekraftig
Noe ekte og håndfast er kanskje også det som gjør at stadig flere vender seg bort fra masseproduserte moteklær, og tar opp strikkepinnene istedet. Den miljøskadelige klesbransjen har de siste årene fått seg et skudd for baugen.
Berge tror strikkeplagg er noe man ser på som mer verdifullt enn kjøpeklær.
– De færreste går i dag med kjøpeklærne besteforeldrene hadde, men har gjerne arvet en gammel kofte fra besteforeldregenerasjonen som brukes flittig.
Noe enhver strikker vet, er hvor mye arbeid som ligger bak ethvert plagg. Det får en til å tenke over de enorme ressursene som går med i moteindustriens bruk- og kast-kultur.
Klesindustrien slik den er i dag betyr også forferdelige forhold for mange underbetalte mennesker i utviklingsland
– Klær lages for å vare en kort stund til de enten er av moten, eller er utslitt på grunn av dårlig kvalitet. En konsekvens av dette er store miljøskader, for eksempel gjennom de enorme mengdene vann som brukes i bomullsproduksjon. Klesindustrien slik den er i dag betyr også forferdelige forhold for mange underbetalte mennesker i utviklingsland, som utnyttes for at vi skal kunne kjøpe mange plagg billig, sier Berge.
Når man strikker, unngår man dette, og kan i tillegg skape unike plagg, akkurat slik man vil ha dem. Det kreative og bærekraftige tror han er et viktig element i populariteten – å skape noe selv i et hektisk samfunn.
– Og har du lagt mye innsats i et plagg vil du også ofte gå inn for å reparere det om det har blitt skadet, sier Berge.
– Jeg møter ofte damer som sier at de skammer seg
Nå er det ordtaket «If I’m sitting, I’m knitting» som er Berges livsmotto. Å ha hendene ledig gjør ham stresset og TV-titting uten strikketøy er uaktuelt.
Spesielt mange menn kom bort og uttrykte at dette hadde de aldri sett før.
– Det rareste stedet jeg har strikket er kanskje på bar i England. Der var det mange fulle folk som skulle komme bort og ta bilde. Det hele var tydeligvis veldig eksotisk og litt rart. Spesielt mange menn kom bort og uttrykte at dette hadde de aldri sett før.
Og med det rører vi ved en av de vanligste fordommene mot strikking: At det er en damegreie. Ifølge tall fra SIFO er det ca 43% av norske kvinner som strikker, mens det hos menn ligger rundt 5-6%.
Berge har ikke noen god forklaring på hvorfor det er slik – alt man trenger er jo to hender, pinner og garn.
– Det med kjønn og strikking er faktisk ganske paradoksalt, mener han.
Det blir som at jeg skal skamme meg over å ikke være interessert i bil fordi jeg er mann.
Berge forteller at han ofte møter damer som sier at skammer seg over at de ikke strikker. De føler det er noe de burde kunne fordi de er kvinner.
– Det blir som at jeg skal skamme meg over å ikke være interessert i bil fordi jeg er mann. Strikking har ofte blitt sett på som noe kvinnelig, men tenker du etter så har jo kvinner og menn nøyaktig de samme forutsetningene for å strikke, sier Berge.
Begynn i det små
Boka Moderne tradisjonsstrikk er full av stilfulle og klassiske strikkeoppskrifter, både for nybegynnere og viderekommende. Noen av mønstrene er kompliserte, andre mønstre er små og perfekt øvelse før man går videre til større og mer avanserte prosjekter.
Om du ikke er helt der ennå, har Berge fortsatt råd til deg som ikke helt vet hvor du skal starte.
Det er en gåte for meg at mange hopper rett på skjerf
– Begynn i det små. Det er en gåte for meg at mange hopper rett på skjerf, som riktignok kan være veldig enkelt, men som fort blir veldig repetetivt og kjedelig. Dersom du begynner med en lue i mønsterstrikk kan du lære deg mange teknikker innen strikking på kort tid som vrangbord, mønsterstrikk og avfelling. Det vil også gi et resultat ganske kjapt som du stolt kan vise fram til verden, sier Berge.