Nå er også den etterlengtede bokoppfølgeren til storsuksessen Babylon Berlin her. Fredrik Wandrup i Dagbladet trillet terningkast 5 for Den stumme døden og skrev: «Volker Kutscher fanger inn [Berlin i 1930] i en eksplosiv prosa, full av detaljer, kyniske replikker, historisk oversikt og sterk innlevelse.»
Bli bedre kjent med forfatteren bak de spennende krimbøkene!
Lykken er ikke sikret
Det er lite ved Volker Kutschers person som leder tankene til en hardkokt snushane med tvilsom oppførsel, der han kommer slentrende gjennom hotellvestibylen, i hverdagsantrekk og med et forekommende smil om munnen. Så er da Volker Kutscher heller ikke Gereon Rath, selv om Gereon ikke ville eksistert uten sin skaper.
Førstegangspraten foregår uten omsvøp. Kutscher blar opp boka Moabit, som har en kvinnelig hovedperson, Charly Ritter, kommisar Raths store kjærlighet.
– Herr forfatter, i et intervju med en tysk avis for et par år siden uttalte Gereon Rath seg om sin kjæreste, senere kone, Charly, som dessuten er en kollega. Sa at hun gjerne måtte arbeide – litt, men at det tross alt er han som er herre i huset…?
– Riktig, det er Gereons ord! De to befinner seg på ulike stadier av emansipasjon. Charly ønsker å utnytte de mulighetene som er i ferd med å åpne seg for kvinner. Gereon er ikke helt der. Han tenker seg nok at Charly vil roe seg når de forhåpentlig stifter familie, og at hun da vil finne seg til rette med å stulle og stelle, ha middagen klar når han kommer hjem. Deres lykke er med andre ord på ingen måte sikret, forteller Kutscher.
Prisbelønte romaner fra Berlins underverden
Vi kan følge Kutschers kommisar gjennom tykt og tynt i en serie prisbelønte romaner fra Berlins underverden med start anno 1929. Den som har SKY kan dessuten følge ham gjennom 16 episoder, i en rikelig påkostet filmversjon av bok nr. 1 – Den våte fisken, filmtittel Babylon Berlin. Så hva satte avismannen, med utdannelse innen germanistikk, filosofi og historie, på sporet av en tydelig plaget, egensindig og kjederøykende politimann? Drikker han seg muligens inn i Gereon Raths verden? Gereons favorittdrikk er cognac…?
– Ikke cognac. Whisky. Jeg skriver mest om kvelden, og da hjelper det ofte med en styrketår. Det får meg på glid og spenner ben for min indre lektor, han som kritiserer meg før jeg har skrevet et ord. Men røykingen sluttet jeg med for 15 år siden. Og inspirasjon har heller vært leseropplevelser i guttedagene, for eksempel Erich Kästners ’Emil og detektivene’. Samt fascinasjonen for perioden, den vi kjenner best fra Chicagos gangstermiljø. Og TV-serien Sopranos. Den er svinaktig godt fortalt. Tony Sopranos førte virkelig forbryterpsykens motsetninger opp på et nytt nivå, sier Kutscher.
En generasjon inneklemt mellom to verdenskriger
Historikeren Kutscher intersserer seg spesielt for mellomkrigstidens Berlin av flere grunner. Bortsett fra et heller klisjemessig bilde av kultbyen gjennom de ville tjueårene, er perioden lite beskrevet, og det store spørsmålet bak den politiske kampen mellom kommunister og brunskjorter forblir: Hvordan kunne den store kulturnasjonen Tyskland ende i sitt totale vrengebilde og naziregimet?
– Det er mange med meg som fremdeles leter etter svaret på dette. Men nitide studier har hjulpet meg til å komme mer på innsiden av en skjebnesvanger epoke – arkiver, filmer, bøker – for eksempel bøker om bevegelsen Die neue Sachlichkeit (den nye objektiviteten), en tendens som talte for et mindre romantisk, mer konkret sosialt engasjement, som døde bort med Weimar-republikkens fall og naziregimets seier. Det handler om en generasjon som var inneklemt mellom to verdenskriger, på mange måter en bedratt generasjon. Tidlig på trettitallet fantes det slett ikke så mange nazister. Man gikk til valg og trodde faren var over. Så kom Hitler. En hel befolkning, en hel verden, gled mot stupet.
En lovens håndhever som bryter loven
Det politiske bakteppet er viktig, men Kutscher betoner at historiske romaner ikke er hans sjanger. Han vil skape spenning og levende, motsetningsfylte personer. Det har han definitivt klart med Gereon Rath: En lovens håndhever som bryter loven, som opponerer mot sine overordnede, som strever med selvbildet på grunn av en dominerende far, men som utrettelig henter ut det beste og løser gåtene; kanskje med unntak av (for Gereon) gåten Charly Ritter.
I Babylon Berlin setter han scenen: En hovedstad i alkohol- og kokainrus – forbryterbander man dessverre iblant må samarbeide med, kolleger man ikke kan stole på og alles jakt på russisk gull. Rath lever i en tid der staten i økende grad preges av umoral. Dermed lager han sitt eget skille mellom rett og rettferdighet. Hans handlinger styres av hans egen samvittighet. På en anstendighetens gråskala er han i konstant bevegelse – mellom svart og hvitt.
Handling som foregår i filmbransjen
Hvordan går det til slutt? Det kan ikke forfatteren svare på. Han holder på med den sjuende boka om kommisaren sin, og foreløpig vet han ikke hva den ender med. Gereon Rath vil ganske sikkert også ha et ord med på laget. Arbeider Kutscher kanskje med metoden himmelsk inspirasjon? Hoderysting. Han visste tidlig at dette materialet ville bli en serie, men handlingen gav seg først under skriveprosessen, en prosess han trente opp under sin tid i en avisredaksjon i Köln.
Og hva research angår – det er jo noe som journalister og etterforskere har til felles. Foruten filmfolk. I oppfølgeren til Babylon Berlin, vil utfordringen med å gjenskape Berlin fra dengang trolig ikke være mindre mindre. Heller ikke kostnadene. Men bok 2-temaet skulle kreve mindre basisresearch. Handlinger foregår i filmbransjen – fra stumfilmens dager. Her er det duket for intriger og dødelig kamp mellom bransjens tapere og vinnere.
Det måtte bli Berlin
Om handlingen nødvendigvis måtte henlegges til Berlin, eller om den like gjerne kunne utspille seg for eksempel i Köln, Kutshers og Raths hjemby? Så hadde man spart mange togreiser?
– Det måtte bli Berlin. Det fins ingen by som den, og bare i hovedstaden kunne disse begivenhetene finne sted. Nå har provinskrimmen riktignok tradisjon Tyskland. Men den scenografien har jeg forlatt.
Om Kutscher selv liker sin helt?
– Jeg håper leserne liker ham, svarer Kutscher.
Da forfatteren har vunnet flere priser, blant annet en publikumspris, er vel akkurat dette klarlagt. Volker Kutscher tenderer ellers til lange svar. Ordene renner ut av ham i jevn strøm. Han poserer til slutt tålmodig for fotografen, inklusive moro med en Buddhafigur vi finner i hotellets bakhage. Den kunne vært modell for Raths sjef, med kallenavnet Buddha og stor trang til søte kaker.
Så har han det travelt. Vil rekke toget tilbake til Köln.
