«Vi går så lett inn i en offerrolle, en morsrolle og i en omsorgsrolle og utsletter i disse rollene vår egen kraft», mener forfatter Line Nyborg, som nå er aktuell med en sterk, kontroversiell roman om hvordan man lett blir skjør, og tar gale valg i rollen som mor eller steforelder.
– Hovedpersonen i, Det andre barnet, Agnes, sier «jeg har ikke noe valg egentlig» og det er forståelig, men også det som gjør at hun havner der hun gjør. Slik er det i verden, kvinner har mindre verdi, og blir sett mindre for hvem de er som mennesker. Vi går så lett inn i en offerrolle, en morsrolle og i en omsorgsrolle og utsletter i disse rollene vår egen kraft. Med det mener jeg ikke at vi skal slutte å være mor og omsorgsperson, men vi må også stå opp for oss selv, og det vi er, bortenfor disse rollene, sier Line Nyborg.
Nyborg forteller at hun tror kvinner fremstår som svakere enn det de egentlig er, fordi kvinner historisk sett har vært det svake kjønnet.
– Denne romanen handler om det som skjer når en mor går inn i et forhold for å slippe å være alene i foreldrerollen, og fordi hun tenker at barna trenger en far. Dette fremstår kanskje som det beste for alle, men ender ofte opp med å gjøre at ingen av de involverte blir lykkelige, tvert imot. Romanen min handler om å bryte med denne veien å gå, forteller Line Nyborg.
Frykt for å være alene
Forfatteren tar tak i kvinners utfordringer rundt valg man må ta, og hvordan denne sårbarheten blir forsterket, når man blir mor.
– Denne sårbarheten kombinert med frykt for å bli alene, for overlevelse, for å miste anseelse, gjør at mange kvinner tar dårlige valg. Dårlige valg er å la andre velge for seg, og la seg drive inn i nye forhold eller nye svangerskap, uten bevissthet om konsekvensene.
Vi går så lett inn i en offerrolle, en morsrolle og i en omsorgsrolle og utsletter i disse rollene vår egen kraft
– Hva med mannen?
– Det gjelder like mye for menn, men rollene er annerledes. Sigurd i, Det andre barnet, er en mann som ikke tør å se på sine egne svakheter og sår. Han flykter fra seg selv og tar ikke tak i sine egne problemer. I stedet går han inn i passivitet og distraksjoner og blir aggressiv. Det var like interessant å utforske ham i denne boken, som det var å utforske Agnes, forteller Nyborg.
Christoffer-saken som bakteppe
Christoffer-saken fra 2005, hvor åtte år gamle Christoffer døde etter å ha blitt utsatt for omfattende mishandling av sin stefar, har vært et bakteppe for den nye romanen til Nyborg.
– Jeg levde tett på saken da den gikk i nyhetene, og den berørte meg. Det var noe i moren til Christoffer som jeg kjente i gjen, i meg selv, og i mødre rundt meg. Når jeg skriver om moren til Christoffer, skriver jeg ikke om henne egentlig, men om hva hun vekker i meg. Jeg kjenner at jeg har en bit av henne i meg, slik alle kvinner har det mer eller mindre, og det vil jeg ikke innrømme – derfor skriver jeg om det. Jeg kunne ikke forstå henne, at hun støttet ektemannen sin så uforbeholdent. Jeg valgte å bruke det som et bakteppe i romanen for å vise hvor langt det kan gå, forklarer Nyborg.
Når jeg skriver om moren til Christoffer, skriver jeg ikke om henne egentlig, men om hva hun vekker i meg
Skriver for å dra fram tema som er uutforsket
– Du er opptatt av barnas situasjon i de nye familiekonstellasjonene, trenger dette en debatt i større grad enn det vi har sett til nå?
– Jeg vil bare undersøke noe som ikke er så belyst, vi trenger at det snakkes mer om, for det er så nytt og så uutforsket. Derfor trenger vi å få det fram, slik at vi kan kjenne oss igjen og se på vår egen situasjon. Jeg oppdaget mens jeg skrev at det er disse ideene om hva som er rett og galt, alle meningene om hva en bør gjøre, som ikke kommer fra en selv, som kan være farlige. Sånn som dette med grensesetting. I noen situasjoner er det riktig, i andre ikke. Det må være opp til hver og en å finne ut hva som skjer i en selv, hva slags spor man er inne på, om det er destruktivt eller ikke, sier Nyborg.
I romanen vil Nyborg problematisere det hun kaller «løgner» og allmenne forestillinger som at man trenger den store kjærligheten, anerkjennelse, penger og familie, for å være lykkelig.
– Det er litteraturens rolle å vise oss historien sett fra et subjektivt sted, slik at vi kan forstå oss selv som mennesker. Mens historieskrivningen ser på det store perspektivet, ser litteraturen det fra enkeltmenneskets. Jeg har forstått mye om mitt eget liv gjennom å lese litteratur, forteller Nyborg.
Kjøp Det andre barnet på Cappelendamm.no
