Ingeborg Arvola er aktuell med boken Vilkår for liv. Boken handler om reven Ni. Hun vil drepe en høne, kjenne smaken av blod. Hun drømmer om å møte en hann og utforske lengselen hun kjenner i pattene og i buken. Men det fins ikke flere hannrever.
– Revetispa Ni, opplever å bli pubertal, og å kjenne lystene våkne. Det er mer rett fram for henne enn for en gjennomsnitts jente. Tror jeg. Hvem vet. Jeg innbiller meg at dyr er mer rett fram, og Ni snuser og slikker på pattene sine for å finne ut hva det er som skjer, og jeg tror de færreste jenter er så rett fram at de henger seg fast i sine egne pupper når driftene våkner. Jeg får fram noe da, tenker jeg, noe overraskende, men gjenkjennelig, forteller Arvola.
Sterkt bånd til dyr
– Hvordan opplever reven denne verdenen som er i oppløsning?
– På et vis blir det lille området de holder live i, som et slags fengsel, det også, selv om det ikke er gitter rundt trærne. Men det er menneskene som først og fremst kjemper for å holde vil i denne dalen. Og det er mennesker som tar det tyngst når det blir vanskeligere og vanskeligere. Ni blir kjønnsmoden, lengter etter noe mer, og blir seg veldig bevisst at det ikke er noen hannrever igjen, sier Arvola.
Forfatter Arvola har flere tidligere utgivelser, hvor også båndet til dyrene er sterke. Ved å ha lest seg opp på klimapolitikk, i form av både rapporter og bøker, har Arvola skaffet seg mye nyttig kunnskap.
– Jeg leste dette før min roman Grisehjerter, men informasjonen er også viktig for tekstene jeg for eksempel har i antologien Omstilling. Jeg bruker kunnskapen jeg skaffet meg da når det gjelder hvordan jordsmonn er og fungerer. Jeg har ikke forsket på hvordan det er å være et dyr i skogen. Kanskje det er like individuelt for dem som det er for oss å være mennesker?
Norsk Pelsdyrforlag
Det var egentlig ikke Arvolas plan å skrive boken fra en revs perspektiv.
– Jeg ville bare gjøre tekstene gode. Det var noe spennende i tekstene helt fra starten, men også mye som stengte for fortellingen, som gjorde den flat, rotete, selvmotsigende. Så måtte det et revegrep til for at teksten skulle løfte seg, sier Arvola som også kan fortelle at boken helt først het «Norsk Pelsdyrforlag».
– Det var noe som het Norsk Pelsdyrforlag på veien til min sønns skole. Jeg vet at pelsdyrforlag ikke har noe med forleggeri å gjøre, men jeg lekte meg med tanken på dette. Så morsomt om pelsdyr hadde forlag. Hvilke bøker utgir de i så fall? Og har da fjærkre også forlag? Hva liker de å lese? I hvert fall: i begynnelsen hadde noen pelsdyr et forlag = pelsdyrforlag. At pelsdyret er en rev, jeg vet ikke, men hun har vært en rev helt fra starten av. Det er snarrådigheten, oppfinnsomheten og frekkheten vi ofte knytter til reven i historier og eventyr, forteller Arvola.
Rendyrket revens synsvinkel
Forfatteren fra Nord-Norge har fått flere tilbakemeldinger underveis i skriveprosessen, noe som har vært med på å forme historien.
– Hadde jeg ikke tatt til meg innspill og innvendinger fra lesere underveis, ville det nok aldri blitt en bok. Men å få leserkommentarer – det er ikke en utfordring, det er en hjelp. Kanskje dette med å velge revens synsvinkel, mer og mer, rendyrke den, det har tatt noen runder.
Arvola forteller at Vilkår for liv er en fortelling som er stor i alvor og tematikk, men likevel kort i antall sider, og lettlest med et fint driv.
– Vilkår for liv har blitt noe helt eget. Det jeg liker best ved den er at vi kommer så tett innpå Ni. Med en revs synsvinkel på livet blir alt litt annerledes, men samtidig gjenkjennelig. Overraskende er kanskje et ord som kan brukes om denne historien. Ni mister moren sin og må bestemme sin egen vei videre i livet. Rundt henne holder restene av vår verden på å smuldre videre opp i kantene, sier Arvola.
