Dette er første gang nord-koreansk ‘undergrunnslitteratur’ har blitt utgitt i Sør-Korea. Noe som i seg selv er en begivenhet. Nord-Korea er et av verdens mest lukkede land. Små drypp av nyheter om landets store leder eller de omfattende sultkatastrofene og menneskelige lidelsene er ofte den eneste informasjon vi mottar. Men de mest dramatiske og hjerteskjærende historiene fra dette diktaturet,
kommer fra nordkoreanerne selv.
Mange politiske fanger
Landet har mellom 150 000 og 200 000 politiske fanger, og fangeleirene har eksistert dobbelt så lenge som GULagene i Stalins Sovjet. Og tolv ganger så lenge som nazistenes konsentrasjonsleirer.
Så vidt jeg har kunnet se er den litteraturen vi har på norsk fra Nord-Korea først og fremst vitnebeskrivelser. De kommer fra folk som har klart å flykte fra landet, eller fra journalister med bakgrunn i vesten. Jeg syns derfor det er viktig og nødvendig å utgi novellene til Bandi, da vi fikk muligheten til å lese manus på fransk.
Streng sensur
Dette er litteratur fra et regime som ikke har en fri presse eller ytringsfrihet. Novellene og Bandi er sammenliknet med litteraturen som kom fra Sovjet, og forfattere som Aleksandr Solzjenitsyn. På samme måte som Solzjenitsyn dokumenterte GULagene, skriver Bandi om livet under diktaturet.
Forhistorien til Anklage er fortalt både i forordet og i etterordet til novellesamlingen, og den er nesten like interessant som selve teksten. Bandi, som forfatteren kalles – det er av gode grunner et pseudonym, lever i Nord-Korea, hvor han innehar en offentlig stilling med en viss makt, og er en velutdannet mann.
I mange år har han i all hemmelighet skrevet noveller, og nå har han altså lykkes i å smugle dem ut av landet. Den har blitt ført ut av landet med folk som har flyktet til Sør-Korea.
I mange år har han i all hemmelighet skrevet noveller, og nå har han lykkes i å smugle dem ut av landet
Unikt innblikk i Nord-koreansk hverdagsliv
Gjennom sju noveller blir vi kjent med ulike deler av dagens, og tidligere tiders, nordkoreansk hverdagsliv. De sju tekstene foregår på svært ulike steder: i landsbyer, i større provinshovedstader eller i Pyongyang. Vi blir kjent med fabrikkarbeidere, partibyråkrater, landbrukere, leger og studenter, i ulike generasjoner.
Det er en samling karakterer med virkelige og harde historier å fortelle. Vi møter en hustru som sloss for å få satt mat på bordet under hungersnøden og en fabrikkformann som gjør sitt beste for ikke å utlevere en husvenn, samtidig som han vil holde seg inne med partiet. Vi møter en mor som må se barnet sitt vokse opp i en verden med stadig mer skremmende propaganda.
Det er et verk som er viktig for ytringsfriheten og som gir et enestående glimt av en fullstendig annen kultur.
Viktig for ytringsfriheten
Forfatteren har allsidig innsikt i hvordan landet hans er organisert, og hvilke ufravikelige krav som innbyggere møter, både til hverdags og til «fest» (f.eks. når nasjonaldagen feires eller når Kim Il-sung kommer til regionen).
Det er lærerik lesning, Bandi har lykkes i å bruke enkeltmennesker som modeller, uten at det blir privat eller utleverende. For andre enn partiapparatet, vel å merke.
Historien gir et kvalifisert innblikk i nord-koreansk hverdagsliv, og det er uten tvil en bok verden, og Norge, bør utgi. Det er et verk som er viktig for ytringsfriheten og som gir et enestående glimt av en fullstendig annen kultur.
