Kroneberg forteller at hun henter inspirasjon til bøkene sine fra forskjellige steder.
– I denne romanen skriver jeg fra Singapore, så bare det å bo i en ny by var en viktig inspirasjon. Samtidig jobbet jeg på et krisesenter for kvinner mens jeg bodde der, og noen av historiene jeg hørte, ble etter hvert en viktig del av romanen, forteller Kroneberg.
Lammende branner
Høsten 2015 lammer røyken fra skogbranner i Indonesia flytrafikken i Malaysia og Singapore. Skoler må holde stengt og folk advares mot å ferdes ute.
– De store skogbrannene i Indonesia fører til at store deler av Sørøst-Asia ligger under et teppe av røyk. Denne dagen som romanen foregår lammes flytrafikken i både Malaysia og Singapore og folk advares mot å ferdes ute. I Indonesia er det jo dessuten enorme miljøødeleggelser fordi regnskogen brenner. Det går ut over både dyre- og planteliv. På lang sikt er dette dessuten en global katastrofe, for brannene slipper ut enorme mengder karbondioksid, noe som får konsekvenser for global oppvarming, sier Kroneberg som begynte å skrive romanen etter at hun selv hadde bodd i Singapore i et halvt år.
– Jeg ville vente med å skrive til jeg hadde gjort meg litt kjent. Da jeg begynte å skrive, forsøkte jeg å bruke både opplevelser og tanker jeg hadde gjort meg underveis. Det gjør jeg selvsagt alltid når jeg skriver, men denne gangen har jeg skrevet i et miljø som var helt nytt for meg. Kanskje har det gjort meg mer årvåken når jeg har ferdes rundt i byen. Både samtaler, utstillinger og mindre hendelser i boka er versjoner av opplevelser jeg har hatt. Kvinnenes historier er anonymisert og omskrevet, men ligger likevel tett opptil historier jeg fikk høre da jeg jobbet på krisesenteret.
Fysisk og psykisk mishandling
Hovedpersonen i Der det brenner, B., bor i Singapore og jobber på et krisesenter for kvinner som har rømt fra arbeidsgiveren. De har kommet til landet på jakt etter et bedre liv, men for mange blir tilværelsen et mareritt.
– Kvinnene jeg skriver om har rømt fra arbeidsgiverne sine. De har jobbet som hushjelper, noe som er svært vanlig i Singapore. Kvinnene kommer fra fattige naboland som Indonesia, Malaysia og Filippinene. Ofte har de tatt opp lån for å få råd til å reise. De er svært utsatte hos arbeidsgiverne sine, fordi de både bor og jobber på samme sted. Noen av kvinnene jeg traff hadde blitt fratatt passet sitt, de fikk ikke gå ut av huset, telefonen ble tatt fra dem og arbeidsgiveren betalte dem ikke. Da er de fanget i et moderne slaveri, forteller romanforfatteren, som selv på krisesenteret møtte kvinner som hadde blitt utsatt for både psykisk og fysisk mishandling.
– Flere av kvinnene hadde fått mye kjeft og hadde ofte blitt beskyldt for tyveri. Enkelte ble utsatt for uønsket seksuell oppmerksomhet eller seksuelle overgrep, forteller Kroneberg.
Den skjøre balansen mellom trygghet og fare
B. får en telefon fra Norge om at eksen Rikard har hatt hjerteinfarkt, noe som utløser voldsomme minner, både om hans rusmisbruk og ansvarsløshet, og en skremmende hendelse på B.s tidligere arbeidsplass. Vi følger B. gjennom en dramatisk dag, for kvinnene og henne selv, der den skjøre balansen mellom trygghet og fare, lykke og ulykke skildres på intenst vis.
– B. er jurist og har jobbet i NAV-systemet hjemme i Norge. Hun er gift og har en sønn fra et tidligere forhold. Hun har flyttet til Singapore sammen med sønnen og sin nåværende mann, som jobber i byen. Når vi treffer henne jobber hun på et krisesenter for kvinner som har rømt fra arbeidsgiveren sin, forteller Kroneberg om hovedpersonen i romanen.
– Hvordan settes det moderne slaveriet i forhold til det B. går gjennom?
– Jeg ville at den ytre og den indre handlingen skulle speile hverandre. Jeg ønsket å utforske hvordan vi forholder oss til det som er vanskelig, og hva personlig ansvar innebærer.
