Dagens boklesere vil ha innbundne bøker, pocketbøker, e-bøker og lydbøker. De vil at bøkene skal være tilgjengelige i fysisk bokhandel, nettbokhandel, bokklubber, dagligvare, kiosk, i strømmetjenester og i bibliotek. Denne kompleksiteten koster penger. Å spille inn en lydbok koster mellom 20 000 og 60 000 kroner. 1 000 lydbøker koster mellom 20 og 60 millioner kroner. Bokbransjens utfordring er at verken flere formater eller salgskanaler ser ut til å utvide totalmarkedet. Inntil nå. Kanskje kan strømmetjenester for ebøker og lydbøker, som Storytel, over tid igjen gi vekst i totalkonsumet av bøker.
Vi trenger offensive lesetiltak, gjerne i samarbeid med bibliotekene og vi trenger aktører som har vilje og evne til langsiktig, uredd satsning. Cappelen Damm er en slik aktør. Vi har som ambisjon å medvirke til et digitalt kulturløft for å gjøre norsk og utenlandsk litteratur tilgjengelig i flere formater, tilpasset dagens og morgendagens lesere. Vi virkeliggjør denne ambisjonen dels gjennom eierskapet i Storytel, men også ved å ta inn over oss at markedet etterspør flere, langt flere lydbøker. Hvert år produserer derfor Cappelen Damm 750 lydbøker som til sammen koster forlaget i overkant av 20 millioner kroner. I årene som kommer regner Storytel med årlige investeringer på rundt 50 millioner kroner. Dette er nødvendig for rent teknologisk å holde tritt med internasjonale konkurrenter og for å bygge en bærekraftig abonnementsbase.
Hvert år produserer derfor Cappelen Damm 750 lydbøker som til sammen koster forlaget i overkant av 20 millioner kroner.
Vi håper at enda flere forlag vil se seg tjent med eksponering av sine forfattere på Storytel og vi beklager dypt at Forfatterforeningens leder Heidi Marie Kriznik i Klassekampen finner grunn til å trekke Cappelen Damms motiver i tvil.
I Klassekampen skriver Kriznik videre at Cappelen Damm har 3 bøker tilgjengelig for Ebok.no. Det er ikke riktig. Ebok.no kan via Bokdatabasen tilby sine kunder over 3 000 lydbøker fra Cappelen Damm. Bøkene er tilgjengelige for alle norske nettbokhandlere. Blant de 3 000 titlene er alt Cappelen Damm har utgitt i lydbokformat skrevet av norske forfattere og i tillegg et godt knippe oversatte titler. Den klart overveiende del av dette er skjønnlitterære titler.
Ebok.no Pluss, som er Eboks strømmetjeneste, har fått tilbud om å inkludere nærmere 4 000 Cappelen Damm-titler til sine abonnementskunder. Dette tilbudet har E.bok.no Pluss takket nei til. Med avslaget fra Ebok.no Pluss fulgte det kun en beskjed om at tilbudet var «for dårlig». Til tross for gjentatte påminnelser har vi ikke mottatt noe motforslag. For Cappelen Damm gir dette signaler om en aktør som verken har vilje eller evne til å satse, men heller sutrer i pressen.
I Klassekampen i juni problematiserte Lene Røren i Ebok.no at noen hundre oversatte titler bare er tilgjengelig i strømming. Røren eksemplifiserte med tre konkrete titler av henholdsvis Malin Persson Giolito, Ken Follett og Sarah Jio. Jeg viste til at gjenbrukshonoraret til oversetteren i Ken Folletts tilfelle ville bli på over 30 000 kroner. For å bidra til å illustrere problemet åpnet vi likevel for stykksalg av titlene Røren nevnte. Nå sitter vi med de første resultatene. (Husk at sommer er toppsesong for lydbøker). Totalt salg gjennom alle nettbokhandlere (inklusive Ebok.no) er så langt: Ken Follett 9 eks; Sarah Jio 13 eks; Malin Persson Giolito 72 eks. Tendensen er klar, det er svært få titler som har et bærekraftig salg som nedlastbare lydbøker. For oversatte romaner handler det dessverre bare om et begrenset antall bestselgere.
Tendensen er klar, det er svært få titler som har et bærekraftig salg som nedlastbare lydbøker.
Det kan kanskje virke underlig at salg av lydbøker i strømming og nedlasting innebærer to ulike avtaleregimer med oversetterne, men slik er det. Det er derfor galt når Lene Røren i Ebok.no skriver at «Cappelen Damm er i ferd med å skape egne, lukkede systemer for sine titler og sende dem til Storytel». Nei, årsaken er at etterspørselen etter oversatte titler i stykksalg via nedlasting er så lav at bøkene ikke engang gir inntekter til å finansiere gjenbrukshonoraret til oversetterne.
Som forlegger i Cappelen Damm er det mitt ønske at bransjens avtaleverk i enda større grad tilpasses dagens virkelighet og muliggjør maksimal eksponering av forfatternes backlist i alle kanaler uavhengig av format.
Heidi Marie Kriznik har sikkert fått med seg at Bokhandlerforeningen og Forleggerforeningen har fått til behandling en klage fra Ebok.no. Som styreleder i Forleggerforeningen har jeg selvsagt erklært meg inhabil i behandlingen av denne saken. Cappelen Damm støtter og etterlever Bokavtalen, det vil vi også gjøre i fremtiden. Om vår tolkning av Bokavtalen «i beste fall er særegen», som Kriznik hevder, får vi se når Bransjerådet (som består av representanter fra Bokhandlerforeningen og Forleggerforeningen) har behandlet saken.
Omsetningen i norsk bokbransje er fortsatt på et svært høyt nivå. Bokkonsumet målt per innbygger er dobbelt så høyt som i Danmark og nesten dobbelt så høyt som i Sverige. Konsistent kulturpolitikk utmeislet i tett dialog mellom politikk, kultur og næring har lagt grunnlaget for leseinteressen som alle i dag nyter godt av.
Med tilslutning fra over 100 000 abonnenter lykkes Storytel allerede over all forventning.
Både forfattere, oversettere, forlag og salgsledd lever av omsetningen leseinteressen generer. I 2017, og så langt i 2018, merker vi en tendens til lavere totalomsetning for flere utgivelsesområder. Parallelt utvikles stadig flere formater som krever store investeringer for forlagene. Dette utfordrer samholdet i bransjen. Likevel er enighet om bokas rammebetingelser og offensive tiltak som kan gi reell vekst det vi som bransje trenger.
Med tilslutning fra over 100 000 abonnenter lykkes Storytel allerede over all forventning.
Ønsker du å lese flere artikler fra Cappelen Damm, meld deg på nyhetsbrev her!
