– Jeg ønsket at den eksperimentelle typografien og illustrasjonene skulle understreke det akustiske avtrykket, det vil si at ord og tegning beveger seg eller er plassert etter den hvite sidens sonoritet og klangen av ordenes følelser. Handlingen utspiller seg mellom et jeg og et du. Rundt hver av disse er det tegnet en konvolutt, av både fysisk og psykisk art, som svekker kommunikasjonen, forklarer 25-åringen videre.
Bodde i et rytmisk bad hos 87 år gammel jazzsangerinne
Til tross for sin unge alder, har Vaillot Knudsen gjort mye i livet. Nå er hun masterstudent i kunsthistorie, litteratur, lingvistikk, sosiologi, antropologi og musikologi i Paris. Og det var også i Paris for noen år tilbake at poesispiren i henne virkelig begynte å gro.
– Denne spirer ble ikke sluppet ordentlig løs før jeg var 19 år. Da studerte jeg kunsthistorie ved Louvre, og bodde hos en utrettelig og inspirerende 87 år gammel jazzsangerinne som hadde frekventert størrelser som Django Reinhardt, Stéphane Grappelli, Josephine Baker, Jean Cocteau, Robert og Sonia Delanauy, Le Corbusier… Det var et rytmisk bad av kunst, litteratur og musikk som har satt sine spor, forklarer hun.
Jobbet frivillig for kreftrammede i Sør-Amerika
Det var i 2016 da Vaillot Knudsen jobbet som frivillig i Peru at ideen til Den akustiske konvolutt dukket opp.
– Jeg arbeidet en stund som frivillig på et hjem for fattige kreftrammede i Peru. Jeg holdt på med kunstterapi og leste norsk poesi for noen av pasientene. Ved å lytte til melodien fra diktene jeg leste for dem, fikk deres ånd sveve rytmisk noen minutter over all smerte i en innestengt kropp.
Vaillot Knudsen håper at Den akustiske konvolutt vil kunne vokse for hver lesning.
– Både på det tekstuelle og visuelle planet. Jeg håper at den nysgjerrige leser vil kunne vandre fra leseplan til leseplan, fra et leveområde til et annet. Jeg ønsker å puste inn frisk luft, at det poetiske ikke skal være fanget på den hvite siden, men leve sitt eget liv, at det norske poesilandskap åpner øynene opp for eksperimentering og løftes ut av hverdagskorsettet, forteller den unge poesispiren.
Fascinert av norsk poet
I dagens norske poesi-landskapet er det Gro Dahle som fascinerer Vaillot Knudsen.
– Jeg er fascinert av Gro Dahles poesiunivers og hvordan ordene hennes ruller med siden og leseren som henger med på dette rullebåndet, transporteres med ordenes klang.
Hvilke poeter er du spesielt inspirert av?
– Jeg leser mye poesi og får underbevisst inspirasjon, men har ingen direkte inspirasjonskilder. Lesningen går i bølger og de to siste årene har jeg vært svært opptatt av visuell, eksperimentell poesi og lydpoesi. Spesielt har jeg fått i meg en del surrealistisk avantgardepoesi blandet med naturvitenskapelige elementer som finnes blant annet i Roger Caillois’ vakre øye for det poetiske i maleri og mineraler, forteller Vaillot Knudsen.
