Martin Svedman og Sofus Greni debuterte begge med bokutgivelser i januar. Før drømmen om en egen bok gikk i oppfyllelse, ble begge debutantene plukket opp til debutantologien Signaler.
Signaler redigeres av Eivind Hofstad Evjemo, har siden 1986 fanget opp litterære impulser. Mange toneangivende forfattere har startet sin litterære karriere her. Også i høst debuterer flere tidligere Signaler-bidragsytere, blant annet Kjersti Halvorsen og Mari Andreassen, som begge har fått strålende kritikker.
Nå tar Signaler imot søknader til neste års utgave. Fristen er 1. desember, les mer her.
Fikk praktisk erfaring med bokarbeid
Martin Svedman debuterte i januar med diktsamlingen Når jeg drikker, et manus han har jobbet med i to år. Diktsamlingen tegner et portrett av en alkoholiker gjennom nedslag som er triste, euforiske, vonde, håpefulle, absurde og patetiske. Han er ikke tvil om viktigheten av å bli plukket opp av Signaler.
– Signaler har latt meg treffe masse interessante forfattere, vært oppmuntrende, og gitt meg praktisk erfaring med bokarbeid. Å bli antatt viste at stoffet var interessant for andre enn meg selv og var et tegn på at formen på prosjektet begynte å sitte, sier Svedman.
Han har flere gode tips til andre forfatterspirer som lurer på om de skal sende inn teksten sin.
– Ha en tydelig idé om hva du vil med teksten, men vær også åpen for andre lesninger av teksten, og diskusjon rundt stoffet og formvalget. Ha sterk tro på ca 70% av teksten, og vær i tvil om resten.
– Hva jobber du med nå? Hva blir ditt neste prosjekt?
– Kanskje del to? Jeg har lyst til å skrive bok med tilfriskning som tema. Jeg har skrevet om avhengighet, men egentlig var planen å skrive om å være fri fra avhengighet.
Knyttet kontakter
Sofus Greni debuterte også i januar, med romanen Langs det utslåtte håret. Han husker godt telefonen fra Evjemo, og den utrolige følelsen at en forfatter hadde lest og satte pris på prosjektet han jobbet med.
– Evjemo er en flott leser, skarp og tålmodig. Han evner å se teksten fra dens eget ståsted. Tilbakemeldingene løftet teksten, og ble viktig i det videre arbeidet. Samtidig fikk jeg knyttet kontakter i forlaget og ble kjent med redaktører som var interessert i å følge opp arbeidet etter at Signaler var utgitt. Jeg kan vel si at debutantologien gjorde drømmen om en utgivelse veldig reel.
– Dersom noen sitter hjemme og funderer på om de skal sende inn tekst til Signaler, hva sier du til dem da?
– Send inn! Man har ingenting å tape. Det verste som kan skje er at man får avslag. Refusjoner må man leve med om man skriver, det hører med, det skal være motstand. Om man er heldig blir man antatt, og i det samme et steg nærmere en egen utgivelse! Om man sitter på et prosjekt og tenker «æsj, det er ikke bra nok»; send inn likevel. Jeg kjenner få som syns sitt eget prosjekt er jævlig bra. En annen situasjon er den typiske «jeg er ikke ferdig». Jeg tror ikke man kan bli «ferdig» når man skriver. Teksten blir aldri avsluttet i den forstand. Man jobber hele tiden, noe strykes og noe legges til. Min tommelfingerregel: Om du er usikker på om du er ferdig, så gi teksten fra deg.
