Syv små dikt til dåp og navnedag

DiktDåpsdiktSyv små dikt til dåp og navnedag

Nedenfor finner du syv små og vakre dikt til dåp, skrevet av noen av våre fremste diktere: Gro Dahle, Kolbein Falkeid, André Bjerke og Zinken Hopp.

Estimert lesetid 3min
en hånd holder babyføtter
En dåp, eller navnedag markerer en stor anledning og skal du holde en tale så kan det være fint å lese et dikt. Foto: Unsplash

Dåp og navnedag er store anledninger, som blir ekstra hyggelige med en fin tale eller to. Gro Dahle, Kolbein Falkeid, André Bjerke og Zinken Hopp har alle skrevet vakre dikt som passer til dåp og navnedag. Piff opp talen med ett av diktene under!

Fra Gro Dahles «Linneapasjonen»


Dette er
den himmelske freds plass
Dette rommet
hvor Linnea sover
En lampe på i gangen
En lyselv over gulvet
En vokter
i hvert hjørne

Når hun sover
er hun bak fjell
og høye hvite hus
med altfor mange vinduer
linnea-pasjonen

Umulig å si hvor hun begynner
og hvor hun tar slutt
synker tvers gjennom madrassen
og videre
igjennom til Kina

Håndens stilling på lakenet
Armens bue
Drømmen som en mørkere flekk
rundt øyet
Moren vekker henne ikke
men spiser av hennes søvn
Ingen motstand
men varmen mellom ryggen og sengen
Ingen lyd
men pusten hennes som letter

Kolbein Falkeids «Morgen»


Enda før vekkeruret
har revet morgenens drøm i fleng,
vil jeg liste meg varsomt
inn til den lilles seng
og se – først se i hans blikk
forventningens klimaks kave
lik bølger som kappes mot land
fra havet –

Så vil jeg trekke gardinet
vips – fra vinduet. Lyset inn!
Og oppleve morgenen sammen
med et storøyd måpende,
mykt og sultent
barnesinn –

André Bjerkes «Barnet»

Å møte et barn i blikket
er mer enn et møte med vår;
det er som å dra på en reise
tilbake titusener år
og ikke bare finne
sin egen barndom på ny,
men artens famlende barndom
I tidenes morgengry!

Det er som den lille kroppen
som leker i sommerens vind
ennå har minnet i seg
om slektenes første trinn.
Den reiser seg opp fra stranden
og går i den solede strand
som apen en gang har reist seg
og blitt til den første mann!

Zinken Hopps «Livets høyeste lykke»

Den vesle varme ungen min
Gjør rare lyder med tungen sin
Han lager merkelige ord
Til glede for sin stolte mor

Min egen lille deilighet
Jeg har slik gunstig leilighet
Til gransking av den hvite rand
Av underkjevens første tann
En bitteliten snehvit spiss
Av verdens minste tannebiss

Du vesle fugleungen min
Den lubne skjønne kroppen din
Med de små rare klærne på
Og foten din med tærne på
Og hånden din og armen din
Og lukten din og varmen din
Er som et kjempemessig hav
Din mor kan øse lykke av

Men uten kamp og uten slag
Skal jeg gi slipp på deg en dag
Hvor min du er -allikevel
Skal du bli stor og bli deg selv
Nå kan jeg bare pleie deg
Og elske deg og eie deg
Og leke med deg og ta i deg
Og være bunnløst glad i deg