«… en fartsfylt spenningsroman som henter stoff fra norske undereventyr og narrative mønstre fra europeisk fortellertradisjon (…) Her er knapt et hvileskjær…»Ahmed Khaateb, Barnebokkritikk.no Les hele anmeldelsen her!
Alexander Løken (f. 1982) er en av vårens barnebokdebutanter med den kritikerroste boken Trollskallen, en original og spenningsfylt bok om norske troll. Handlingen i boken er lagt til Kristiania, 1887, der en eksentrisk samler kommet i besittelse av en mystisk hodeskalle. Han sender en ekspedisjon til Østerdalens dype skoger for å undersøke om skallen kan stamme fra et troll. Barnehjemsbarn og løpegutt Edvard Frost (14), befinner seg plutselig på et tog, som Professor Wolfs assistent og skallens vokter..
Alexander er fra Asker, men bor nå i Oslo. Han har utdanning fra bl.a. Westerdals, og er både illustratør og tegneserieskaper. Nå er han i tillegg en bejublet, fersk forfatter. Jeg har slått av en prat med Alexander om veien fra idè til ferdig bok.
– Du har nærmest hentet de ekte, norske trollene frem fra glemselen. Hvordan fikk du ideen til tematikken i dette bokprosjektet?
– Tanken slo meg en gang at troll egentlig en utdødd dyrerase. Det fascinerte meg at man kunne finne trollknokler, eller en trollskalle, ute i skauen. Så jeg gikk rundt med en historieidé, lenge før det ble en bok. Det var først da jeg plasserte handlingen på 1800-tallet at brikkene falt på plass. Jeg elsker alt som er litt gotisk, og jeg elsker monstre, så det var en historie jeg måtte få ned på papiret.
– Selv om Asker er en bygd, er du vel for bygutt å regne? Trollene dine hører hjemme på en helt annen kant. Hvor kommer Østerdalen inn i ditt liv?
– Skogene i Asker kunne virke temmelig store for en liten pjokk med litt for mye fantasi. Jeg mener å huske å ha møtt isbjørner ved Semsvannet en vinter.
Sant og si valgte jeg Østerdalen på grunn av de enorme skogområdene. Senere i research-fasen oppdaget jeg interessante geografiske severdigheter, som Jutulhogget: Nord-Europas største canyon! Jeg vil gjerne ta turen dit en gang.
– Jeg og mange med meg har et nært forhold til norske folkeeventyr og trollene, slik de blir fremstilt der i ulike varianter. Ofte litt enfoldige – gjerne i Kittelsens strek med tre hoder eller hodet under armen. Hvordan er din kjennskap til de klassiske eventyrene våre og den tradisjonelle fremstillingen av troll?
– Jeg har jo som de fleste blitt flasket opp på Asbjørnsen og Moe. Men i folkeeventyrene er trollene, og huldre og vetter, egentlig bare fordreide versjoner av mennesker, og representerer menneskelige personlighetstrekk. Jeg ville gjerne at trollene i boka mi skulle være mer som dyr. Jeg er fascinert av kryptozoologi, og vesener som kunne ha eksistert i den virkelige verden. Sånn sett er trollene mine mer «realistiske», og har kanskje mer til felles med King Kong eller Bigfoot.
– Du har i tidligere intervjuer fortalt at du er inspirert av både Dickens, Tolkien og Carl Barks. Har du noen norske litterære forbilder?
– En konkret inspirasjonskilde til Trollskallen er De Dødes Tjern av Andre Bjerke. Han beskriver de norske skogene på en gjenkjennelig, og samtidig skummel måte. At det er en overnaturlig tråd i historien hjelper jo også. En sjømann går i land av Aksel Sandemose er også en favoritt.
– Som illustratør og tegneserieskaper er ikke en glattsatsbok det mest nærliggende for en debut. Du fremstår som en dreven skribent og har fått fantastiske kritikker der dine språklige ferdigheter blir sterkt fremhevet. Hvordan er det å være multitalent?
– I barndommen ble jeg interessert i skriving og tegning samtidig, så da var tegneserier et naturlig utløp for fortellertrangen. Tegneserieskapere må jo også skrive historien før den ender opp på tegnebordet. Og de fleste av mine serieideer kom dessverre aldri lengre enn skrivestadiet. Det er jo to sider av samme sak: det handler om å skape interessante og fargerike figurer, og spennende miljøer.
– Vurderte du å lage tegneserie av trollhistorien din, eller visste du at dette måtte bli en ren prosabok?
– En tegneseriekollega spurte om det samme. Jeg svarte at det er enklere å skrive ordet «skog», enn å tegne masse trær. For meg er det viktigste å formidle en historie, på den ene eller andre måten. Og hvis jeg skulle tegnet gamle Kristiania, og hestedrosjer, og ikke minst Østerdalen, hadde jeg nok debutert i 2024 isteden. Men allikevel syns jeg at figurene og handlingen har noe tegneserieaktig over seg.
– Å debutere fremstår for de fleste som ganske skrekkblandet. Nå vet du at det har gått bra og vel så det. Men hvordan hadde du det på forhånd?
– Den eneste frykten var at boken skulle forvinne ut i intet, uten at noen la merke til den. Bortsett fra det gledet jeg meg bare. Det hjalp jo litt på ventetiden at jeg hele tiden har jobbet med nye historier og distrahert meg selv. Men jeg skvatt til første gangen jeg så Trollskallen i en bokhandel. Det var en merkelig følelse å se navnet sitt i hylla. Nå som boken har blitt godt mottatt inspirerer det bare å skrive mer!
